Elle melle, hvor skal vi bo?

Det er når du skal lese til eksamen at skissene på huset du skal bygge virkelig tar form. Disse dagene har vi nemlig kommet utrolig langt i planleggingsfasen, som et resultat av at min første eksamen er på mandag. For øyeblikket er vår papirskisse inne hos en leverandør som tegner den på maskin, og som regner både på pris og kvadratmeter i hvert rom.

SAM_4459 (1).jpg

Vi har tatt en avgjørelse på at vi ikke skal flytte tilbake til Tromsø. Det er ikke der vår drømmetomt ligger. Vi ønsker å tilby Iver den samme oppveksten som vi selv hadde, hvor nærhet til naturen er essensielt. Derfor har vi tatt et valg om å bygge på landet, i skogen.

Det som gjenstår for oss nå er å avgjøre i hvilken kommune vi skal bosette oss. Vi har to høyaktuelle kommuner vi vurderer. På begge stedene er nærhet til naturen den avgjørende faktoren. Begge stedene har gode fritidstilbud for barn. I den ene kommunen har vi et etablert nettverk, i den andre må vi bygge dette opp på nytt. I begge kommunene har vi helt nær familie. Samisk identitet har et større fokus i den ene kommunen. Det er lettere for våre venner å besøke oss på det ene stedet. Vi er tryggere på skoletilbudet i den andre kommunen. Med tanke på bosituasjon under byggeprosessen har vi et sted som soleklart forenkler vår hverdag.

Jobbsituasjonen begge stedene er tilnærmet lik per dags dato. Om noen år, avhengig av andre mennesker, kan dette endres drastisk. I dag er vi nødt til å ta noen valg som eventuelt ekskluderer en uprøvd mulighet noen år frem i tid.

Vi har vært tydelig på at vi har solgt vår enebolig i Tromsø og at jeg har sagt opp jobben min for å realisere større drømmer. Som dere forstår er ikke veien en rett linje vi bare kan følge. Vi må ta store avgjørelser. Å kjenne på hva som er mest riktig er vanskelig.

Det er vanskelig å vite hva som er det aller beste for oss. Vi har derfor tilrettelagt det praktiske i den grad det er mulig. Jobbmuligheter i forhold til hva som gjør oss aller mest lykkelig. Penger til byggeprosessen. Jeg skal være ærlig om at jeg gleder meg til vi har tatt noen av disse avgjørelsene. Men vi har lovet oss selv å bruke tid. Kjenne på det. Utforske våre drømmer mens vi bor slik vi gjør for øyeblikket. I skogen. Likevel gleder jeg meg til å ta neste skritt. Å kjenne på en situasjon som er litt mer endelig..

Reklamer

Northern Soul

Fredag. I dag kjennes det ekstra deilig med helg. Vi kom hjem til skogen i går etter å ha vært på farten i ei uke. Lille trengte ro og egne rutiner nå, så det kjennes godt å være hjemme – selv om vi har hatt det utrolig fint sammen med familie. I dag startet vi dagen med å pakke ut, skifte på senga og vaske huset. Nå har vi spist. Lille sover. Det finnes ikke et eneste punkt igjen på dagens gjøremål listen.

Jeg har endelig tid til å sette meg ned for å lytte på Northern Soul – The Album, plata Herman Rundberg har sluppet. «Herman Rundberg tok med seg et nordnorsk og samisk stjernelag da han komponerte bestillingsverket Northern Soul til fjorårets Varangerfestival. Nå har verket gått videre til plateformatet» ref. NRK Sápmi. Så langt elsker jeg det. På sett og vis er det eventyrlig. Det gir meg en indre ro, samtidig som jeg berøres i hjertet.

Legger ved dette eventyrlige bildet fra bryllupet mitt og ønsker dere en riktig fin helg, gode lesere. Her er det ro og hvile som står på planen. Vi har faktisk ingen konkrete planer. Det er også deilig. Vi får bare se hva helgen bringer.

Foto: Ørjan Bertelsen

Enkle gleder

Villbringebær er en grunn til at vi flyttet på landet. Lillebror og en kompis var å syklet i skogen. Når de kom tilbake fortalte de at de hadde funnet masse moden bringebær. Det tok meg bare et øyeblikk, så var jeg akkurat der de hadde funnet store, deilige bær. For meg er det så viktig å kunne gjøre akkurat dette. Uten verre logistikkplanlegning, komme seg i naturen å benytte seg av hva den har å tilby.

Lille ble overlatt til bestemor og bestefar. 45 min ble tilbragt noen minutter fra huset i flere bringebærkratt. Lillebror hadde nok spist de største, men over halvliter bær ble plukket på null komma niks. Nå skal det rørers syltetøy.

Det er i skogen vi hører hjemme

Det å få barn gjorde noe med oss. Vi måtte ta en runde med oss selv. Hva er viktig for oss? Lever vi i takt med våre verdier? Lever vi livet vi ønsker å leve?

Vi har alltid drømt om å leve nærmere naturen. Mer selvforsynt. Løsrive oss mer fra det såkalte bruk og kast samfunnet. Vi har lenge vist at vi finner en indre ro i naturen. Det er i skogen vi klarner hodet. I skogen kreativiteten vokser. I skogen vi virkelig puster.

Derfor har vi solgt huset i byen. Jeg har takket for meg i et av landets største transportkonsern. For øyeblikket bor vi i skogen. Vi bor i avdøde bonusbestemors hus oppe i Sørdalen. Nærmeste nabo er pappa og de. Og bjørkeskogen. Jeg elsker bjørkeskogen.

I skogen her oppe har vi funnet vår indre ro. Vi puster. Nå skal vi puste noen måneder mens store prosjekter modnes.