Jeg er bonde. En innmari stolt bonde. 

Foto Marie Charlotte Baird

Foto: Marie Charlotte Baird

Vi brukte lang tid på å lande hva som burde være vårt fremtidsyrke. Vi hadde noen klare forventninger til vår arbeidssituasjonen og måtte finne en livsstil som innfridde disse. Vi er to forskjellige individer, men vi har de samme verdiene. Vi ønsket å skape en arbeidsplass hvor vi kunne jobbe målrettet med å dyrke våre verdier, men det var på samme tid også viktig at begge fikk jobbe med våre individuelle interesser.

Det å kunne være selvforsynt, leve mer i samstem med naturen og kunne få være fysisk aktive i vårt daglige liv var noen av våre viktigste brikker. Vi måtte ha en jobb som ikke skulle føles som jobb. Jobb og familieliv skulle være forvent og livsstilen skulle være slik at det ikke var et tydelig skille på arbeid og fritid. Arbeidet skulle også kunne gjøres hjemmefra. Årstidene, vær og vind måtte spille en viktig rolle i arbeidsutførelsen, pluss at vi måtte få være i fysisk aktive daglig.

Etter at vi hadde brukt endel tid på å lande de viktigste kravene måtte vi gå en ny runde på å finne de viktigste interessene som vi ønsket skulle ivaretas. Hvordan skulle vi forene felles interesser som smak, økologi, tall og struktur? Individuelle interesser og allerede opparbeidet kompetanse innenfor byggfag, maskiner, markedsføring og administrasjon.

Tidvis føltes det håpløst. Vi var innom flere forskjellige ideer, men ofte ble det til at vi da hadde startet opp to forskjellige bedrifter, noe vi ikke ønsket i det hele tatt. Vi lekte ofte tanken om å bli bønder. Smakte på ideen, og la den litt bort. Det virket for vanskelig. Vi kunne jo så lite om dyr og melkeproduksjon. Likevel klarte vi ikke å gi slipp. Vi begynte forsiktig å snakke med de i nettverket vårt som drev med dyr – var det vanskelig? Hva krevdes?

Årsskiftet 2016 torde vi å si høyt til de rundt oss at det var dette vi virkelig ville. Da hadde vi i over et år smakt på ideen og undersøkt nærmere hva det innebar. Vi visste med sikkerhet at vi skulle få jobbe med våre verdier og interesser dersom vi valgte dette yrket.

Jeg tror at man tåler uvær og harde stormer når man er så sikker på sin drøm. Da er man villige til å arbeide steinhardt for måloppnåelse. Fordi vi vet at når vi er helt i mål vil alt dette være så innmari verdt det.

I dag er vi i svært stor grad selvforsynte. Hønene våre sikrer oss egg. Jeg har en drøm om at fra og med neste sommer spiser egne kyllinger. I fryseboksen har vi både okse-, elg- og kjekjøtt. Vi har saft, syltetøy og bær sanket i fjor. Vi har også nedfryst råmelk. Målsettingen litt lengre frem i tid er mer selvfisket fisk. Mannen som elsker å stå i elva må prioritere dette mer, i tillegg skal kysten utnyttes i større grad.

Mannen har en stor lidenskap for elgjakt, mens jeg liker småvilt. Vi var klinkenden klare når vi lette etter vårt yrke at elg- og rypejakt, pluss sanking av sopp og bær måtte kunne prioriteres i arbeidshverdagen. Småviltjakt, pluss sopp- og bærplukking kan prioriteres mellom fjøstidene. Storvilt må bare organiseres slik at det lar seg gjøre. Melkeforedling av både ost, yoghurt og rømme har vi holdt på med, men det skal utvikles i enda større grad. Jeg jobber med å skaffe en separator så vi kan utnytte fløten fra egen gård.

Når du er bonde må du tilpasse arbeidet ditt etter været. Våroinn og slått må gjennomføres etter værforhold. Du har et helt annet forhold til tidlig vår, sen vår, lite nedbør, tæle i jorda og når soldagene treffer – når du er avhengig av været for å sikre god alv. I tillegg må du være smart for at fôret skal bli det aller beste. Du må også være levende interessert i å dyrke jorda på den beste måten. Vi er på ingen måte utlærte, men vi har lært mye om både husdyrgjødsel, når gresset er klart til å slås og hva i naturen som gir god næring for dyr. På samme måte som vi mennesker trenger fullverdig næring for å yte best, trenger dyr også det. Og det er vårt ansvar at våre dyr, på samme måte som det er vårt ansvar at vi selv og våre barn, spiser det beste.

Gjennom å være bonde får vi dyrket våre verdier. Daglig arbeider vi med forhold som gjør at vi kjenner på samstemmet med naturen. Jeg er i mitt livs beste form til tross for at jeg alltid har trent mye og i perioder har løftet svinmasse vekter. Vi har barna sammen med oss i arbeidet daglig og jeg elsker at treåringen med middagsbordet ønsker å vite hva slags kjøtt vi spiser og hvor på dyret det kommer fra. Mannen får arbeide med maskiner og er allerede i gang med å bygge opp den maskinparken han ønsker. Han spiller en svært viktig rolle i utbygging av fjøs og husbygging. Jeg får føre regnskap, kjøre lønn og utarbeide strukturer slik at våre ansatte skal trives.

Alt dette får vi gjøre mens vi dyrker vår største felles interesse, som er smak. Vi ønsker at eggene skal ha en smak av ypperste klasse. Derfor er våre høner bortskjemte av en annen verden. Det samme gjelder alle de andre dyrenes våre. Vi har hele tiden fokus på fôr og dyrevelferd, slik at de skal ha det best mulig. Da blir også smaken av melken og kjøttet best mulig. Vi ønsker å foredle og spise dette selv, men vi ønsker også å dele det med alle andre som også er levende opptatt av akkurat våre felles verdier. Derfor er fokus på salg av lokalmat en viktig del av vår arbeidssituasjon.

Vi har fått startet på livet vi ønsker. Jeg er endelig bonde. Mannen min er endelig bonde. Jeg elsker ordet bonde. Stolt bonde. Arktisk bonde. Bonde.

Reklamer

Det er i skogen vi hører hjemme

Det å få barn gjorde noe med oss. Vi måtte ta en runde med oss selv. Hva er viktig for oss? Lever vi i takt med våre verdier? Lever vi livet vi ønsker å leve?

Vi har alltid drømt om å leve nærmere naturen. Mer selvforsynt. Løsrive oss mer fra det såkalte bruk og kast samfunnet. Vi har lenge vist at vi finner en indre ro i naturen. Det er i skogen vi klarner hodet. I skogen kreativiteten vokser. I skogen vi virkelig puster.

Derfor har vi solgt huset i byen. Jeg har takket for meg i et av landets største transportkonsern. For øyeblikket bor vi i skogen. Vi bor i avdøde bonusbestemors hus oppe i Sørdalen. Nærmeste nabo er pappa og de. Og bjørkeskogen. Jeg elsker bjørkeskogen.

I skogen her oppe har vi funnet vår indre ro. Vi puster. Nå skal vi puste noen måneder mens store prosjekter modnes.