Jeg er bonde. En innmari stolt bonde. 

Foto Marie Charlotte Baird

Foto: Marie Charlotte Baird

Vi brukte lang tid på å lande hva som burde være vårt fremtidsyrke. Vi hadde noen klare forventninger til vår arbeidssituasjonen og måtte finne en livsstil som innfridde disse. Vi er to forskjellige individer, men vi har de samme verdiene. Vi ønsket å skape en arbeidsplass hvor vi kunne jobbe målrettet med å dyrke våre verdier, men det var på samme tid også viktig at begge fikk jobbe med våre individuelle interesser.

Det å kunne være selvforsynt, leve mer i samstem med naturen og kunne få være fysisk aktive i vårt daglige liv var noen av våre viktigste brikker. Vi måtte ha en jobb som ikke skulle føles som jobb. Jobb og familieliv skulle være forvent og livsstilen skulle være slik at det ikke var et tydelig skille på arbeid og fritid. Arbeidet skulle også kunne gjøres hjemmefra. Årstidene, vær og vind måtte spille en viktig rolle i arbeidsutførelsen, pluss at vi måtte få være i fysisk aktive daglig.

Etter at vi hadde brukt endel tid på å lande de viktigste kravene måtte vi gå en ny runde på å finne de viktigste interessene som vi ønsket skulle ivaretas. Hvordan skulle vi forene felles interesser som smak, økologi, tall og struktur? Individuelle interesser og allerede opparbeidet kompetanse innenfor byggfag, maskiner, markedsføring og administrasjon.

Tidvis føltes det håpløst. Vi var innom flere forskjellige ideer, men ofte ble det til at vi da hadde startet opp to forskjellige bedrifter, noe vi ikke ønsket i det hele tatt. Vi lekte ofte tanken om å bli bønder. Smakte på ideen, og la den litt bort. Det virket for vanskelig. Vi kunne jo så lite om dyr og melkeproduksjon. Likevel klarte vi ikke å gi slipp. Vi begynte forsiktig å snakke med de i nettverket vårt som drev med dyr – var det vanskelig? Hva krevdes?

Årsskiftet 2016 torde vi å si høyt til de rundt oss at det var dette vi virkelig ville. Da hadde vi i over et år smakt på ideen og undersøkt nærmere hva det innebar. Vi visste med sikkerhet at vi skulle få jobbe med våre verdier og interesser dersom vi valgte dette yrket.

Jeg tror at man tåler uvær og harde stormer når man er så sikker på sin drøm. Da er man villige til å arbeide steinhardt for måloppnåelse. Fordi vi vet at når vi er helt i mål vil alt dette være så innmari verdt det.

I dag er vi i svært stor grad selvforsynte. Hønene våre sikrer oss egg. Jeg har en drøm om at fra og med neste sommer spiser egne kyllinger. I fryseboksen har vi både okse-, elg- og kjekjøtt. Vi har saft, syltetøy og bær sanket i fjor. Vi har også nedfryst råmelk. Målsettingen litt lengre frem i tid er mer selvfisket fisk. Mannen som elsker å stå i elva må prioritere dette mer, i tillegg skal kysten utnyttes i større grad.

Mannen har en stor lidenskap for elgjakt, mens jeg liker småvilt. Vi var klinkenden klare når vi lette etter vårt yrke at elg- og rypejakt, pluss sanking av sopp og bær måtte kunne prioriteres i arbeidshverdagen. Småviltjakt, pluss sopp- og bærplukking kan prioriteres mellom fjøstidene. Storvilt må bare organiseres slik at det lar seg gjøre. Melkeforedling av både ost, yoghurt og rømme har vi holdt på med, men det skal utvikles i enda større grad. Jeg jobber med å skaffe en separator så vi kan utnytte fløten fra egen gård.

Når du er bonde må du tilpasse arbeidet ditt etter været. Våroinn og slått må gjennomføres etter værforhold. Du har et helt annet forhold til tidlig vår, sen vår, lite nedbør, tæle i jorda og når soldagene treffer – når du er avhengig av været for å sikre god alv. I tillegg må du være smart for at fôret skal bli det aller beste. Du må også være levende interessert i å dyrke jorda på den beste måten. Vi er på ingen måte utlærte, men vi har lært mye om både husdyrgjødsel, når gresset er klart til å slås og hva i naturen som gir god næring for dyr. På samme måte som vi mennesker trenger fullverdig næring for å yte best, trenger dyr også det. Og det er vårt ansvar at våre dyr, på samme måte som det er vårt ansvar at vi selv og våre barn, spiser det beste.

Gjennom å være bonde får vi dyrket våre verdier. Daglig arbeider vi med forhold som gjør at vi kjenner på samstemmet med naturen. Jeg er i mitt livs beste form til tross for at jeg alltid har trent mye og i perioder har løftet svinmasse vekter. Vi har barna sammen med oss i arbeidet daglig og jeg elsker at treåringen med middagsbordet ønsker å vite hva slags kjøtt vi spiser og hvor på dyret det kommer fra. Mannen får arbeide med maskiner og er allerede i gang med å bygge opp den maskinparken han ønsker. Han spiller en svært viktig rolle i utbygging av fjøs og husbygging. Jeg får føre regnskap, kjøre lønn og utarbeide strukturer slik at våre ansatte skal trives.

Alt dette får vi gjøre mens vi dyrker vår største felles interesse, som er smak. Vi ønsker at eggene skal ha en smak av ypperste klasse. Derfor er våre høner bortskjemte av en annen verden. Det samme gjelder alle de andre dyrenes våre. Vi har hele tiden fokus på fôr og dyrevelferd, slik at de skal ha det best mulig. Da blir også smaken av melken og kjøttet best mulig. Vi ønsker å foredle og spise dette selv, men vi ønsker også å dele det med alle andre som også er levende opptatt av akkurat våre felles verdier. Derfor er fokus på salg av lokalmat en viktig del av vår arbeidssituasjon.

Vi har fått startet på livet vi ønsker. Jeg er endelig bonde. Mannen min er endelig bonde. Jeg elsker ordet bonde. Stolt bonde. Arktisk bonde. Bonde.

Reklamer

Veien mot å etablere vår egen arbeidsplass

Det er mange som spør om jeg kan komme med en oppdatering på hvordan drømmerealiseringsprosjektet vårt går. Jeg kan meddele at det går fremover og vi lever med konstante sommerfugler i magen for tiden. Jeg tenkte at jeg i dette innlegget skulle fortelle dere litt om våre første skritt i veien mot å etablere en egen arbeidsplass.

Me and my man, feeling crrrazy

Det første vi tok for oss var hva vi ønsket fylle ukendagene og resten av livet vårt med? En tanke vi bruke lang tid på å lande. Som nevnt tidigere tok det oss enda lengre tid å konkretisere nøyaktig hvordan vi kunne gjøre disse tankene om til en idé som vi kunne leve av.

Så, hva endte vi opp med? Jo, våre interesser må ivaretas gjennom jobben vår. Vi skal elske å være på jobb, det skal ikke føles som jobb. Det å telle timer eller det å telle ned til helg er uaktuelt. Det skal være så himla gøy å holde på med det vi skal satse på, at vi ikke tenker over hva som er jobb og hva som er faktisk fritid.

Jeg skal gi dere noen hint og stikkord om hva som ble utslagsgivende for vår del. Vi måtte kunne bruke kroppene våre fysisk i arbeidet. Naturen er helt klart et viktig element for vår del. Å bruke tid på sanking av mat har lenge vært en forutsetning for oss lenge. Vi er levende opptatt av miljø, kortreiste produkter og lokal mattradisjon. Tilhørigheten til hjemstedet vårt, kultur og lokal identitet er også utslagsgivende.

Tro meg, å finne løsninger som gjør at dette kan bli jobben vår, var ikke gjort over natten. Mitt beste tips til fremtidige gründere er å bruke god tid på denne prosessen. Legg ned et solid stykke arbeid i idéavklaring før dere setter i gang. Vi føler oss så uendelig trygg på at vi ønsker å fylle vår hverdag med akkurat vår idé, fordi vi har brukt såpass lang tid på å kjenne på hva som gjør oss lykkelige.

Så nå gjør vi alt vi kan for at vår idé kan realisere. At vi kan drive en virksomhet som er fremoverlent og bærekraftig. Innovativ med bakgrunn i gamle tradisjoner.

Jeg skal fremover ta dere med i hva vi har gjort så langt i prosessen og hvordan vi målrettet jobber for å nå våre mål.