GANGSPERRA

Oh yes, hello gangsperra. I dag merkes helgens treningsøkter! Utropstegn! De kjentes allerede før jeg kom meg opp av sengen. Det er lenge siden jeg har vært så mør i kroppen. Siden jeg har vært mye borte fra lille denne helgen, har han hatt ekstra mammabehov i dag. Det innebærer blant annet at han vil krabbe, krype og knø på meg hele tiden, pluss at han gjerne vil bli bært av mamma. Det svir. Overalt.

Når jeg skulle legge han nå nettopp gikk alt galt, grunnet gangsperra. Uff. Jeg kan ikke annet enn å le. Dere vet hvor smertefult det er å sette seg ned på huk når man har gangsperr i bena? Eller hvor tungt det er å løfte selv den letteste gjenstand med gangsperr i hele overkroppen?

I går kveld kjørte vi til svigers i Nordreisa, så lille sover altså i sin reiseseng. Den har høye kanter, og madrassen ligger type på gulvet, slik som bildet. Det betyr at for en temmelig liten person som meg, må man stå noe kronglente for å få lagt ungen ned. Stillingen blir yoga lignende, dere vet når man tøyer og står med rett underkropp, mens man forsøker å ta seg under tærne? Slik blir posisjonen min når jeg skal legge mini.

Leggingen startet som normalt. Jeg ammet på sengkanten, og la lille i armkroken for å legge han ned i senga. Vi var nesten i mål, Iver lå nesten på madrassen. Det var bare det at jeg fortsatt hadde bøy i knærne. For å få Iver helt ned måtte jeg strekke bena helt ut, som en ekte yogagudinne. Det gikk mildt sagt ikke. Jeg kom meg heller ikke opp igjen. Gangsperra slo inn overalt. For å få ungen ned måtte jeg slippe rumpa hans ned først, og siden jeg ikke fikk lagt ned overkroppen hans, ble han sittende. Gjett en gang om en baby på ni måneder velger å legge seg til å sove da, eller om han utnytter anledningen til å leke turbo i senga?

Sukk. Vi knødde att og frem noen ganger, babyen lo høyt over mor sin håpløshet og smertevridning i ansiktet. Jeg kan meddele at lille for øyeblikket sover i min og mannes seng, og at mannen tar leggingen i morgen. Ja ja. Deilig å kjenne at man har fått kjørt seg i hvert fall. Kan sette pris på en solid gangsperra i ny og ned. Nå skal jeg kun ta det helt med ro resten av kvelden. Ønsker dere en fin start på uken, kjære lesere.

Aj aj aj. Helg for gangsperra

Akkurat nå er det en god og mør jente som sitte godt plantet i mammas sofa. Vi, AFPT studentene, er er godt inne i en ny samlingshelg og så langt har kjernemusklelaturen fått kjørt seg no grassalt. Om ikke hver og en av oss på studiet har gangsperre etter denne helgen vet ikke jeg. Men SÅ gøy det er! Jeg elsker utfordringer, pluss at jeg elsker at kroppen får kjørt seg, så dette er en drømmehelg for meg.

Medstudent Iris og jeg leker oss med kettlebells i noen antirotasjons mageøvelser

På samme måte som ved sist samling veksler vi studentene på å være personlig trenere og kunder for hverandre. Det som er ekstra gøy denne gangen er at vi kjører skikkelige økter på hverandre nå, i forhold til sist når vi jobbet mer øvelse for øvelse. Foreleseren vår poengterer hele tiden at dette skal være et utbytte for begge, gjennom hele dagen. Den som er i trenerrollen skal drilles og bli bedre på dette, vedkommende i kunderollen skal bli trent hardt! Morsomt!!

Ved starten av dagen i dag utformet Heidi, tidenes søteste jente, og jeg et knallbra mageprogram. Her ser dere henne i trenerrollen, og meg som kunde. Aj aj aj, jeg kommer til å kjøre dette programmet ved flere anledninger! Det var ikke bare tøft, det var også veldig morsomt. På dette flatterende bilde er jeg på mine siste repetisjoner i denne serien. Jeg får tidenes utrykk når jeg løfter hardt, eller som i dette tilfellet, blir presset hardt.

Ellers er vi en veldig fin gjeng. Kommer til å savne gruppen når dette er over. Vi ler stort sett hele tiden, kontinuerlig erter vi hverandre på en vennlig måte, pluss at vi er utrolig flinke på å pushe hverandre til å bli bedre både som trenere, og i diverse styrkeøvelser.

Foreleseren vår, Alexander, fra AFPT

Her ser dere Iselin jobbe med en antilateralfleksjons mageøvelse

Nå skal jeg bare koble ut, å lade opp til en ny intensiv dag i morgen. Håper dere har en fin helg.   Igjen må jeg bare få takke alle dere for deres heida-rop angående innlegget om kroppen min etter fødselen. Tror ikke jeg kan få uttrykt tydelig nok hvor inderlig mye det betyr for meg. For det er vanskelig å blottstille seg selv på måten jeg har gjort. Men å få tilbakemeldinger på at dette hjelper, at det finnes mødre der ute som synes forhold til kropp etter fødsel blir lettere på grunn av mitt innlegg, det betyr alt dere. Takk.