Jeg er bonde. En innmari stolt bonde. 

Foto Marie Charlotte Baird

Foto: Marie Charlotte Baird

Vi brukte lang tid på å lande hva som burde være vårt fremtidsyrke. Vi hadde noen klare forventninger til vår arbeidssituasjonen og måtte finne en livsstil som innfridde disse. Vi er to forskjellige individer, men vi har de samme verdiene. Vi ønsket å skape en arbeidsplass hvor vi kunne jobbe målrettet med å dyrke våre verdier, men det var på samme tid også viktig at begge fikk jobbe med våre individuelle interesser.

Det å kunne være selvforsynt, leve mer i samstem med naturen og kunne få være fysisk aktive i vårt daglige liv var noen av våre viktigste brikker. Vi måtte ha en jobb som ikke skulle føles som jobb. Jobb og familieliv skulle være forvent og livsstilen skulle være slik at det ikke var et tydelig skille på arbeid og fritid. Arbeidet skulle også kunne gjøres hjemmefra. Årstidene, vær og vind måtte spille en viktig rolle i arbeidsutførelsen, pluss at vi måtte få være i fysisk aktive daglig.

Etter at vi hadde brukt endel tid på å lande de viktigste kravene måtte vi gå en ny runde på å finne de viktigste interessene som vi ønsket skulle ivaretas. Hvordan skulle vi forene felles interesser som smak, økologi, tall og struktur? Individuelle interesser og allerede opparbeidet kompetanse innenfor byggfag, maskiner, markedsføring og administrasjon.

Tidvis føltes det håpløst. Vi var innom flere forskjellige ideer, men ofte ble det til at vi da hadde startet opp to forskjellige bedrifter, noe vi ikke ønsket i det hele tatt. Vi lekte ofte tanken om å bli bønder. Smakte på ideen, og la den litt bort. Det virket for vanskelig. Vi kunne jo så lite om dyr og melkeproduksjon. Likevel klarte vi ikke å gi slipp. Vi begynte forsiktig å snakke med de i nettverket vårt som drev med dyr – var det vanskelig? Hva krevdes?

Årsskiftet 2016 torde vi å si høyt til de rundt oss at det var dette vi virkelig ville. Da hadde vi i over et år smakt på ideen og undersøkt nærmere hva det innebar. Vi visste med sikkerhet at vi skulle få jobbe med våre verdier og interesser dersom vi valgte dette yrket.

Jeg tror at man tåler uvær og harde stormer når man er så sikker på sin drøm. Da er man villige til å arbeide steinhardt for måloppnåelse. Fordi vi vet at når vi er helt i mål vil alt dette være så innmari verdt det.

I dag er vi i svært stor grad selvforsynte. Hønene våre sikrer oss egg. Jeg har en drøm om at fra og med neste sommer spiser egne kyllinger. I fryseboksen har vi både okse-, elg- og kjekjøtt. Vi har saft, syltetøy og bær sanket i fjor. Vi har også nedfryst råmelk. Målsettingen litt lengre frem i tid er mer selvfisket fisk. Mannen som elsker å stå i elva må prioritere dette mer, i tillegg skal kysten utnyttes i større grad.

Mannen har en stor lidenskap for elgjakt, mens jeg liker småvilt. Vi var klinkenden klare når vi lette etter vårt yrke at elg- og rypejakt, pluss sanking av sopp og bær måtte kunne prioriteres i arbeidshverdagen. Småviltjakt, pluss sopp- og bærplukking kan prioriteres mellom fjøstidene. Storvilt må bare organiseres slik at det lar seg gjøre. Melkeforedling av både ost, yoghurt og rømme har vi holdt på med, men det skal utvikles i enda større grad. Jeg jobber med å skaffe en separator så vi kan utnytte fløten fra egen gård.

Når du er bonde må du tilpasse arbeidet ditt etter været. Våroinn og slått må gjennomføres etter værforhold. Du har et helt annet forhold til tidlig vår, sen vår, lite nedbør, tæle i jorda og når soldagene treffer – når du er avhengig av været for å sikre god alv. I tillegg må du være smart for at fôret skal bli det aller beste. Du må også være levende interessert i å dyrke jorda på den beste måten. Vi er på ingen måte utlærte, men vi har lært mye om både husdyrgjødsel, når gresset er klart til å slås og hva i naturen som gir god næring for dyr. På samme måte som vi mennesker trenger fullverdig næring for å yte best, trenger dyr også det. Og det er vårt ansvar at våre dyr, på samme måte som det er vårt ansvar at vi selv og våre barn, spiser det beste.

Gjennom å være bonde får vi dyrket våre verdier. Daglig arbeider vi med forhold som gjør at vi kjenner på samstemmet med naturen. Jeg er i mitt livs beste form til tross for at jeg alltid har trent mye og i perioder har løftet svinmasse vekter. Vi har barna sammen med oss i arbeidet daglig og jeg elsker at treåringen med middagsbordet ønsker å vite hva slags kjøtt vi spiser og hvor på dyret det kommer fra. Mannen får arbeide med maskiner og er allerede i gang med å bygge opp den maskinparken han ønsker. Han spiller en svært viktig rolle i utbygging av fjøs og husbygging. Jeg får føre regnskap, kjøre lønn og utarbeide strukturer slik at våre ansatte skal trives.

Alt dette får vi gjøre mens vi dyrker vår største felles interesse, som er smak. Vi ønsker at eggene skal ha en smak av ypperste klasse. Derfor er våre høner bortskjemte av en annen verden. Det samme gjelder alle de andre dyrenes våre. Vi har hele tiden fokus på fôr og dyrevelferd, slik at de skal ha det best mulig. Da blir også smaken av melken og kjøttet best mulig. Vi ønsker å foredle og spise dette selv, men vi ønsker også å dele det med alle andre som også er levende opptatt av akkurat våre felles verdier. Derfor er fokus på salg av lokalmat en viktig del av vår arbeidssituasjon.

Vi har fått startet på livet vi ønsker. Jeg er endelig bonde. Mannen min er endelig bonde. Jeg elsker ordet bonde. Stolt bonde. Arktisk bonde. Bonde.

Reklamer

Tilbake i form etter fødselen

Rundt halvveis i svangerskapet, og store endringer har allerede skjedd med kroppen

Når man kjenner seg klar for det kan man begynne å lete etter formen man hadde før svangerskapet. Her er det utrolig viktig at mor lytter til seg selv og sin kropp. Dette skal gjøres i mors eget tempo, og det er svært individuelt når mor føler seg klar. Jeg hadde et meget utfordrende svangerskap, med totalt treningsforbud siste halvdel. Når fødselen nærmet seg kjente jeg veldig på behovet etter å få komme i aktivitet igjen. Det kriblet og jeg gledet meg.

Fire dager etter fødselen

Slutten av januar 2015. Like etter fødselen.

Midten av februar 2015

Midten av februar 2015.

Jeg kontaktet derfor en personlig trener, som jeg kjente godt og har trent sammen med tidligere. Vi ble enige om at straks jeg følte meg klar (etter de seks ukene man ikke skal trene), skulle vi begynne å trene sammen. Jeg visste nemlig at jeg trengte en motivasjonsboost for å komme i gang igjen etter et langt opphold. To måneder etter fødselen satte vi i gang. Forsiktig. Jeg hadde mistet mye av styrken min, all utholdenhet i muskelaturen og klarte kun få repetisjoner med nærmest ingen vekt før både kvalmen og svimmelheten tok meg.

Videre begynte jeg å trene på egenhånd hjemme. Siden jeg trente under trygge rammer hos en personlig trener torde jeg å pushe meg litt lengre for hver økt. Jeg brukte barnevognen og det jeg hadde hjemme. Jeg trente med PT i en og en halv måned, og det eneste vi gjorde var å trene min utholdenhet i musklene, slik at jeg skulle klare flere repetisjoner uten å føle at jeg holdt på å kollapse. For meg var det utrolig deilig å ikke måtte klare å få til dette alene.

Begynnelsen av mai 2015. Litt over tre måneder etter fødselen.

Nå var jeg godt i gang med fysisk aktivitet. Ei annen jeg kjenner som er personlig trener og kostholdsforkjemper, la ut en utfordring på sin Facebookside rett før sommeren. For å unngå stagnering hev jeg meg med, da utfordringen virket spennende. Opplegget hadde et rent kostholdsfokus, som jeg vil skrive mer om en annen gang. Vi jobbet med fokus og mental trening, etterfulgt av en treningsøkt, dette en dag i uken. Herlig motivasjon!

Å bli kvitt babymagen, de ekstra kiloene på kroppen og bygge opp styrken har tatt tid. Men med tålmodighet og rett fokus vil resultatene komme. Jeg vil også poengtere at om du skal ha varige resultater funker ingen suppediett. Da er det kosthold og fysisk aktivitet i hverdagen som har noe å si.

Jeg spiste bevisst gjennom hele graviditeten, pluss at jeg har hatt et tydelig fokus på sunt og variert kosthold også etter svangerskapet. God og næringsrik mat til frokost, lunsj middag og kvelds. Jeg er hellig overbevist om at når måltidene er på plass, så tåler man også utskeielser. For ja dere, jeg har spist kakestykker så det jomer etter på barselltreff. Jeg sier det igjen, spiser du de måltidene du skal, tåler du en utskeielse nå og da. Dersom du koser deg med litt sjokolade til kaffen etter lunsj, eller etter kveldsmåltidet, vil du spise mye mindre sjokolade enn om du var sulten. Jeg elsker sjokolade, så for meg er det uaktuelt å ikke kunne unne seg dette innimellom.

Med gode måltider gjennom hele dagen, og fysisk aktivitet når det lar seg gjøre, har jeg gått ned i vekt. Vektnedgangen har jeg mestret selv om jeg har spist sjokolade i ny og ne. Men her, som med alt annet i livet, handler det om en balanse. Det er viktig at du ikke godtar utskeielser i tide og utide, og ikke minst, at du ikke graver deg ned i kjelleren dersom du mister fokus etter en tøff våkenatt og skeier ut. Sørg bare for å spise sunt igjen til neste måltid. Det dummeste man gjør er å droppe å spise bra resten av dagen fordi du allerede har “ødelagt dagen med tull”. Det er ikke tilfellet. Kcalorimessig har det alt å si at man henter seg raskt inn etter man har skeiet ut.

Ta gjerne før bilder, og bilder underveis. Da ser man at det skjer endringer, selv om man kanskje ikke føler det. Jeg målte meg i tillegg jevnlig med målbånd. Når jeg følte at jeg stagnerte kunne jeg sammenligne meg med hvordan jeg så ut noen uker tilbake i tid.

Slutten av oktober 2015. Ni måneder etter fødselen.

Det er på ingen måte en umulig oppgave å finne formen sin igjen etter et svangerskap, eller om man av andre grunner har gått opp i vekt. Bare ikke forvent at resultatene skal skje på ei uke. Lag realiserbare mål. Ikke overdriv, da er sjansen stor for å møte veggen. Jeg har ikke i alle disse ni månedene trent like mye. I perioder har jeg hatt overskudd til flere økter i uka, mens andre ganger har jeg kanskje bare fått til en økt. Vær fornøyd med det du klarer å gjennomføre. Og vær tålmodig. Dersom du trenger ekstra motivasjon for å komme i gang eller fortsette arbeidet, få hjelp av en personlig trener. Etter jul ferdig utdannet PT å bidrar mer enn gjerne!

Ikke vær redd for å be om hjelp. Ikke vær redd for å gå på en uønsket smell. Vær heller ikke redd for å kose deg mens du jobber med å nå dine mål. Det har i hvert fall vært nøkkelen for suksess for meg.