Tilbake i form etter fødselen

Rundt halvveis i svangerskapet, og store endringer har allerede skjedd med kroppen

Når man kjenner seg klar for det kan man begynne å lete etter formen man hadde før svangerskapet. Her er det utrolig viktig at mor lytter til seg selv og sin kropp. Dette skal gjøres i mors eget tempo, og det er svært individuelt når mor føler seg klar. Jeg hadde et meget utfordrende svangerskap, med totalt treningsforbud siste halvdel. Når fødselen nærmet seg kjente jeg veldig på behovet etter å få komme i aktivitet igjen. Det kriblet og jeg gledet meg.

Fire dager etter fødselen

Slutten av januar 2015. Like etter fødselen.

Midten av februar 2015

Midten av februar 2015.

Jeg kontaktet derfor en personlig trener, som jeg kjente godt og har trent sammen med tidligere. Vi ble enige om at straks jeg følte meg klar (etter de seks ukene man ikke skal trene), skulle vi begynne å trene sammen. Jeg visste nemlig at jeg trengte en motivasjonsboost for å komme i gang igjen etter et langt opphold. To måneder etter fødselen satte vi i gang. Forsiktig. Jeg hadde mistet mye av styrken min, all utholdenhet i muskelaturen og klarte kun få repetisjoner med nærmest ingen vekt før både kvalmen og svimmelheten tok meg.

Videre begynte jeg å trene på egenhånd hjemme. Siden jeg trente under trygge rammer hos en personlig trener torde jeg å pushe meg litt lengre for hver økt. Jeg brukte barnevognen og det jeg hadde hjemme. Jeg trente med PT i en og en halv måned, og det eneste vi gjorde var å trene min utholdenhet i musklene, slik at jeg skulle klare flere repetisjoner uten å føle at jeg holdt på å kollapse. For meg var det utrolig deilig å ikke måtte klare å få til dette alene.

Begynnelsen av mai 2015. Litt over tre måneder etter fødselen.

Nå var jeg godt i gang med fysisk aktivitet. Ei annen jeg kjenner som er personlig trener og kostholdsforkjemper, la ut en utfordring på sin Facebookside rett før sommeren. For å unngå stagnering hev jeg meg med, da utfordringen virket spennende. Opplegget hadde et rent kostholdsfokus, som jeg vil skrive mer om en annen gang. Vi jobbet med fokus og mental trening, etterfulgt av en treningsøkt, dette en dag i uken. Herlig motivasjon!

Å bli kvitt babymagen, de ekstra kiloene på kroppen og bygge opp styrken har tatt tid. Men med tålmodighet og rett fokus vil resultatene komme. Jeg vil også poengtere at om du skal ha varige resultater funker ingen suppediett. Da er det kosthold og fysisk aktivitet i hverdagen som har noe å si.

Jeg spiste bevisst gjennom hele graviditeten, pluss at jeg har hatt et tydelig fokus på sunt og variert kosthold også etter svangerskapet. God og næringsrik mat til frokost, lunsj middag og kvelds. Jeg er hellig overbevist om at når måltidene er på plass, så tåler man også utskeielser. For ja dere, jeg har spist kakestykker så det jomer etter på barselltreff. Jeg sier det igjen, spiser du de måltidene du skal, tåler du en utskeielse nå og da. Dersom du koser deg med litt sjokolade til kaffen etter lunsj, eller etter kveldsmåltidet, vil du spise mye mindre sjokolade enn om du var sulten. Jeg elsker sjokolade, så for meg er det uaktuelt å ikke kunne unne seg dette innimellom.

Med gode måltider gjennom hele dagen, og fysisk aktivitet når det lar seg gjøre, har jeg gått ned i vekt. Vektnedgangen har jeg mestret selv om jeg har spist sjokolade i ny og ne. Men her, som med alt annet i livet, handler det om en balanse. Det er viktig at du ikke godtar utskeielser i tide og utide, og ikke minst, at du ikke graver deg ned i kjelleren dersom du mister fokus etter en tøff våkenatt og skeier ut. Sørg bare for å spise sunt igjen til neste måltid. Det dummeste man gjør er å droppe å spise bra resten av dagen fordi du allerede har “ødelagt dagen med tull”. Det er ikke tilfellet. Kcalorimessig har det alt å si at man henter seg raskt inn etter man har skeiet ut.

Ta gjerne før bilder, og bilder underveis. Da ser man at det skjer endringer, selv om man kanskje ikke føler det. Jeg målte meg i tillegg jevnlig med målbånd. Når jeg følte at jeg stagnerte kunne jeg sammenligne meg med hvordan jeg så ut noen uker tilbake i tid.

Slutten av oktober 2015. Ni måneder etter fødselen.

Det er på ingen måte en umulig oppgave å finne formen sin igjen etter et svangerskap, eller om man av andre grunner har gått opp i vekt. Bare ikke forvent at resultatene skal skje på ei uke. Lag realiserbare mål. Ikke overdriv, da er sjansen stor for å møte veggen. Jeg har ikke i alle disse ni månedene trent like mye. I perioder har jeg hatt overskudd til flere økter i uka, mens andre ganger har jeg kanskje bare fått til en økt. Vær fornøyd med det du klarer å gjennomføre. Og vær tålmodig. Dersom du trenger ekstra motivasjon for å komme i gang eller fortsette arbeidet, få hjelp av en personlig trener. Etter jul ferdig utdannet PT å bidrar mer enn gjerne!

Ikke vær redd for å be om hjelp. Ikke vær redd for å gå på en uønsket smell. Vær heller ikke redd for å kose deg mens du jobber med å nå dine mål. Det har i hvert fall vært nøkkelen for suksess for meg.

En gjennomsnittlig kropp like etter fødselen

Fire dager etter fødselen. Å ja, jeg har på sykehustruse fordi jeg rett og slett ikke ønsket en gnagende truse der jeg var såpass sår. Tips, kjøp store truser til etterpå. Det trodde ikke jeg var så veldig nødvendig.

En fødsel er tøff både fysisk og psykisk. I forkant hadde jeg gruet meg endel til hvordan jeg ville se ut etter selve fødselen. Som en helt gjennomsnittlig person var jeg fult klar over at six packen  bare ikke ville være der, og helt ærlig syntes jeg det var vanskelig. Jeg gruet meg faktisk til hvordan kroppen min ville se ut etter jeg hadde født. I dag kan jeg kan meddele at jeg faktisk ikke brydde meg noe, overhodet, om de ekstra kiloene som var der etter ungen var presset ut! Jeg var så stolt over min lille sønn som jeg hadde satt til verden, at jeg bar magen med den største stolthet. Når jeg trillet eller bar den lille bylten tenkte jeg: “folk ser at jeg har satt dette livet til verden, folk forstår det påvirker kvinnekroppen”.

For det er helt normalt at kroppen endrer seg og at magen ikke trekker seg inn umiddelbart. Jeg unner av hele mitt hjerte de med kropp som trekker seg sammen, og ser absolutt helt smashing ut etter å ha født! Heia! Men jeg synes også det er viktig å vise hvordan en helt gjennomsnittlig person ser ut. Kanskje kan jeg hjelpe noen andre med å ikke grue seg, slik som jeg gjorde, fordi mediebildet ikke lenge før min fødsel visste bilder av hvor bra man faktisk kan se ut.

Den siste uken før lille kom til verden vaks magen min no grassalt, og vannet bare hopet seg opp overalt, også i ansiktet. Jeg var enorm og ville ikke gå ut døren. Men etter lille var presset ut enset jeg ikke verken vannet som hang igjen overalt eller babymagen som fortsatt var der. Bare timer etter jeg hadde født følte jeg meg så fin. Magen var jo tross alt halvert (for dere som har sett en kvinne de siste dagene før termin, vet at om magen er halvert hjelper det ikke, man ser man fortsatt høygravid ut). Jeg spradet rundt på fødeavdelingen i en liten singlet – jeg var jo fortsatt kokvarm etter alt arbeidet. Alle andre på avdelingen ser jo likedan ut, enten fordi de skal føde hvert øyeblikk, eller fordi de nettopp har født. Man vet nesten ikke om babyen er inni magen eller på yttersiden på damene der.

Det første min bror på ti år sa når han møtte meg, to dager etter lille kom til verden var: “men du har jo fortsatt mage!?” Jeg ble ikke lei meg i det hele tatt, og forklarte med den største selvfølge at dette var normalt. For det er det!

Så kjære alle medsøstre, bær magen med stolthet. Vi som har vært så heldige at vi har kunne bært frem et barn må glede oss over nettopp denne gaven, og være stolt! Ting tar tid etter at livet er blitt snudd helt på hodet og alt har endret seg. Man må lære seg så mye nytt, samtidig som man lærer seg en liten å kjenne.

Når man kjenner seg klar for det kan man begynne å tenke på å komme tilbake i form. Det er svært viktig at mor gjør dette helt i sitt eget tempo. Jeg begynte meget rolig. I dag, ni måneder senere, har jeg tatt av meg de ekstra kiloene jeg la på meg. Styrken min er enda langt unna det den var før jeg ble gravid. Men det kommer seg for hver treningsøkt, for hver dag som går. I neste innlegg vil jeg dele med dere hvordan jeg har kommet tilbake i form etter fødselen. For det er ingen umulig oppgave. Det krever bare tålmodighet.

Mandag

Ny dag. Ny uke. Nye muligheter. Vanligvis elsker jeg mandager. I dag er ikke en like elskverdig mandag. Iver holder på å få tenner oppe, og i natt hadde han vondt. Fra fire til fem var vi lys våkne. Han gråt og trengte en kald gulrot til å lindre smertene. Pappaen fikset han en gulrot, og la seg for å sove videre. Jeg tok nattenvåket, han skulle stå opp. Men Iver ble så glad for gulroten at han ville dele den med oss, og da spesielt sin sovende pappa. Mannen hadde ikke hjerte til å overse gesten, så han lå der å tok en liksom bit hver gang Iver ville dele.

Ville aller helst bare bli her i dag

I to netter nå har Iver vært urolig å jeg kjenner godt på det å ikke sove, enda jeg var så heldig å få sove lenge i dag. Så starten har vært tung. Det begynner nærme seg formiddag, jeg har inntatt sikkert fire kopper kaffe. Tilnærmet ingen vann. En solid og god havregrynsfrokost har jeg spist, men jeg må få opp væskeinntaket. Alt er litt et tiltak når man er litt sliten.

Å bare tre over seg en oversized kjole var et must i dag

Så nå er det bare å bite tennene sammen, drikke mengder med vann slik at jeg ikke er dehydrert på toppen av det hele, og komme i gang med dagen. Her står studier, trening, matplan og ukeplan på listen. Kjenner en god dose friskluft også er elementært i dag. Må bare finne ut hvor jeg skal starte så jeg får gjort noe. Ja, så er internettet klikk i dag. Det er det eneste minuset med å bo i skogen. Vi har ikke akkurat veldig stabilt nett.

Håper dere har en litt bedre start på uken enn meg. Og skulle dere ha en litt treg og umotivert start, sånn som meg, håper jeg dere sammen med meg bretter opp armene og gjør dagen så bra som overhodet mulig. Målet mitt er når kvelden kommer at jeg skal kunne si at dette ble en veldig bra mandag.

Du er hva du tenker

Visste du at det er du som bestemmer hva du skal føle? Vi har alle en indre stemme og vi har alle kontinuerlig en indre dialog med oss selv. Her er vi det selv som bestemmer hvordan dialogen skal være. Skal den være positiv eller skal den være negativ? Vi kan gå rundt hele dagen å si til oss selv: “Å så tykk jeg er”. Da føler vi oss tykk. Det vi tenker, det føler vi. Dersom jeg går rundt å sier til meg selv at jeg er lykkelig, er det lykke jeg kjenner på. Dersom jeg går rundt å sier til meg selv at det er for få timer i døgnet er det følelsen stress jeg velger å kjenne på.

Skjønner du hvor jeg vil? Det er helt opp til oss selv hvordan vi velger å fokusere. Vi kan fokusere på det negative eller vi kan velge å fokusere på det positive.

Jeg brukte et eksempel i telefonen i sta. Mannen, lille og jeg var oppe hos min bonusmor i går ettermiddag. Dersom jeg velger å fokusere på at hun egentlig ikke ville ha besøk av oss vil det være følelsen jeg sitter igjen med:

  1. “Pappa og lillebror var borte – hun ville sikkert ha alene tid”
  2. “Hun skrev en tekstmelding – hun ville sikkert ikke snakke med oss”
  3. “Hun gjespet – hun ville nok at vi skulle dra så hun fikk slappe av”

Eller jeg kan velge å fokusere slik:

  1. “Pappa og lillebror var borte – hun ble sikkert glad for selskap”
  2. “Hun lekte masse sammen med Iver – det var sikkert veldig koselig med babybesøk”
  3. “Hun gjespet – det var sikkert kjempedeilig at vi var der å spredte godt humør etter en lang dag på jobb”

Velger jeg å fokusere på de første punktene blir jeg nedfor og trist. Velger jeg å fokusere på de nederste punktene blir jeg glad og kjenner på lykke. Jeg syntes det var veldig hyggelig å være der oppe. Vi lo og skravlet masse. Min bonusmor virket også meget glad. Jeg velger derfor å fokusere på at hun også satt pris på å være sammen med oss.

Ser dere hvor lett det er å grave sin egen grav? Følelsene dine kommer fra dine egen tanker. Å tankene dine kan du selv kontrollere. Er ikke det fint å tenke på?

Tenke ut egne tanker

I dag har jeg jobbet med mental trening. Det er så utrolig givende, rett og slett. Jeg simpelthen elsker det! I noen år nå har jeg jobbet aktivt med innholdet i boken til Erik Bertrand Larssen, Bli best med mental trening. Det er nok en av grunnene til at vi i dag bor i skogen.

Å flytte i skogen var helt klart et riktig valg. Jeg kjenner på det hver eneste dag. Den indre roen jeg har fått kan faktisk ikke beskrives med ord. Vi har bodd her i over en måned nå, og jeg er så lykkelig som jeg aldri før har vært. Jeg har ikke kjedet meg en eneste dag. Likevel har jeg mer tid enn jeg aldri før har hatt. Det handler nok i all hovedsak om prioriteringer. Men det er noe med disse omgivelsene som gjør at jeg fyller hverdagen med det jeg alltid har drømt om å fylle hverdagen med. Jeg får deilig frisk luft i nesen hver eneste dag. Jeg ser bjørkeskogen og puster meg magen hver eneste dag. Jeg tenker ut tankene mine hver eneste dag. Det er nemlig ikke i alle perioder av livet mitt jeg har vært flink nok til akkurat det å tenke ut egne tanker.

Jeg må være i naturen. Det er et av mine fundamentale behov. Mine fundamentale behov er frisk luft i lungene, indre ro (som jeg oftest finner i naturen) og optimal helse. Det som er optimal helse for meg får jeg gjennom et variert og godt kosthold, og fysisk aktivitet. Når disse brikkene ligger til grunn kan jeg være kreativ, jeg kan utforske mine drømmer og jeg kan jobbe for oppnåelse disse. Jeg har overskudd og kjenner på mestring og lykke.

Å kjenne på disse følelse kommer fra en positiv indre dialog. Du har kontinuerlig en indre dialog med deg selv, og faktisk føler du det du tenker. Fordelen med akkurat det er at du kan trene deg opp til å være positiv, og du kan justere den indre dialogen slik at den gagner deg. Når mine fundamentale behov er oppfylt trenger jeg ikke jobbe mentalt for å ha en positiv indre dialog. Da er dialogen naturlig lystig. Derfor er det så viktig for meg å få vært ute i naturen, at jeg spiser variert og at jeg trener. Rakner et punkt for meg, rakner erfaringsmessig de andre også. Da må jeg jobbe ekstra hardt.

Her i skogen har jeg den indre roen. Jeg ikke trenger å jobbe så hardt for å dekke mine grunnleggende behov, ergo jeg har overskudd til å fokusere på mine større drømmer. Jeg kjenner at jeg vekser for hver eneste dag som går. Hver eneste dag kommer jeg nærmere både meg selv og mine drømmer. Å ta sats og snu opp ned på livet er kanskje noe av det beste jeg har gjort. Jeg er godt forberedt på å gå på noen smeller på veien, men jeg skal holde fokus.

Har du definert dine fundamentale behov og verdier? Jeg kan anbefale det på det sterkeste.

Ulykkelig av muligheter?

Av og til vet jeg ikke om jeg er lykkelig eller trist. I kveld har jeg det slik. Jeg er fylt av en ubesluttsomhet. Lille sovnet uten problem. Huset er ryddig. Det er tente stearinlys rundt meg. Jeg lytter til musikk på Spotify. Det er stille. Jeg er med et usikker på hva jeg føler. Er det lykke? Er det tristhet? Ensomhet?

Burde jeg pakke ut noen av de upakkede eksene som ligger på gjesterommet? Burde jeg få unna treningsøkta jeg droppet tidligere i dag? Burde jeg gjøre et tredje arbeidskrav i dag? Burde jeg lage noe god mat? Jeg er jo i grunn litt sulten. Oppvarmet middag for en, på fredagskvelden er kanskje litt stusslig? Jeg har en hel kveld til rådighet, helt for meg selv. Uten en konkret plan blir jeg usikker på hva jeg burde gjøre ut av kvelden.

For en tid tilbake siden leste jeg et bokutdrag om det å ta et valg, bestemme seg for valget og ha viljestyrke til å stå for det for. Artikkelen har festet seg, dere kan lese den her. Kort oppsummert handler det om at vi i dag har så mange valgmuligheter at det rett og slett gjør oss ulykkelige.

Tom Karp skriver i utdraget fra boken Det beste i deg: Tren din viljestyrke: «Vi bombarderes med alternativer. Det er mange beslutninger som skal tas, hele tiden. Tenk deg at du er på en kaffebar. Du vil bare ha en kaffe. Først må du velge hva du skal ha fra en ganske omfattende meny. Så om kaffen skal være enkel eller dobbel. Om du skal ha en stor, middels eller liten kopp. Om den skal lages med helmelk, lettmelk eller soyamelk. Og om du skal ta den med eller sitte i kaffebaren.

Du overøses med informasjon, kunnskap og muligheter som skal gjøre livet ditt bedre, men denne overfloden paralyserer mange. Du bruker tid og energi på beslutninger. Store og små spørsmål opptar deg, og du tar bevisste og ubevisste valg (…).

Psykologer har også funnet at en del mennesker i tillegg sliter med tanken på om valget de har tatt, egentlig er det beste, og om det finnes bedre alternativer. Derfor kommer noen hjem etter en slitsom runde i matbutikken med mas, køer og tunge matposer, og tenker at: Æsj, jeg burde ikke kjøpt spagetti, det er for mye karbohydrater, det hadde vært mye sunnere med torsk og gulrøtter, hvorfor kjøpte jeg ikke det i stedet?”

Det er litt slik det føles for meg i kveld. Med et hadde jeg utrolig mange valg, og veldig mange “burde”. Jeg kjenner meg selv så godt at jeg vet at jeg blir ulykkelig av å hele tiden tenke “burde”. Slik som nå. Burde jeg gjøre et tredje arbeidskrav i dag? Hva med å være fornøyd med at jeg faktisk har fått unna to. Etter jeg leste dette utdraget i sommer har jeg vært ekstra bevisst på dette med valgmuligheter, og jeg har vært flink å eliminere de med å ved starten av uka, og ved starten av dagen – ta unna valgene, slik at når kvelden kommer sitter jeg med en tilfreds følelse av å ha gjennomført det jeg hadde planlagt. Da unner jeg meg “fritid” med god samvittighet.

Slik ble det ikke i dag. I dag startet jeg dagen med målet om å få unna så mange arbeidskrav som mulig, ergo når to krav er gjennomført er ikke dette godt nok, da jeg kanskje kan klare å få unna et til. Målet mitt var å få pakket så mye som mulig ut av eskene på gjesterommet, ergo, burde jeg få unna noen ekser til?

Her i huset forsøker vi å konkretisere både uken og dagen så mye som mulig. Mandag er fast dag til å utforme matplan og handleliste slik at disse valgene er tatt for hele uka. Treningsplan utformes. Det er også greit før man legger om kvelden å tenke over hvordan neste dag skal bli. Dersom du vet trening står på planen neste dag, er det lurt å tenke gjennom klokkeslettet du skal trene. Det eneste du trenger å gjøre da er å aktivere viljestyrken til å gjennomføre økta. Valgte er allerede tatt.

I dag hadde jeg ingen annen plan enn flest mulig arbeidskrav, flest mulig esker, en udefinert treningsøkt. Hva endte jeg opp som? Jo, misfornøyd og et hode fult av “burde”.

Nå tar jeg et valg om å ikke trene i dag, ikke pakke ut flere esker, ikke gjøre flere arbeidskrav. Siden jeg er litt sulten skal jeg lage meg en digg smootie. Jeg skal sette på et album jeg ikke har lyttet til før på Spotify, og jeg skal legge meg på sofaen. Finne frem boka mi, å lese til jeg er såpass trett at jeg ønsker å sove. Når jeg pusser tennene skal jeg ta valgene for hva morgendagen skal inneholde. Jeg er med et sikker på at det er lykke jeg føler.

Nå gjelder det å holde fokus

Om noen måneder kan du trene med meg. Gøy, hva? Jeg gleder meg så vanvittig! I dag passer mamma lille mens jeg studerer og pugger de latinske ordene til forskjellige benene i skjelettet vårt. Akkurat den delen av pensumet er ikke så veldig morsomt, men siden jeg forstår viktigheten av kunnskapen står jeg på. Skal innrømme at jeg gleder meg mer til treningslære, bevegelse og skader, mental trening og ikke minst kosthold og ernæring. Det kribler faktisk, så mye gleder jeg meg. Muskelfysiologi og skjelettlære er vel ikke det jeg finner mest interessant.

Men om jeg bare holder fokus nå og står på nå kommer jeg til delen som omhandler det jeg virkelig finner MORSOMT!! Jeg gleder meg også helt vanvittig til den praktiske undervisningen som starter opp om en liten måned. Det skal bli gøy førsta!

Øyeblikkets motivasjon

For noen uker siden satt jeg i huset vårt i Tromsø og kjente panikken snike seg oppover nakken min:

Det er også tøft å satse på sine drømmer. Akkurat nå sitter jeg i stuen. I huset vi har solgt. Det ligger to flytteesker på gulvet foran kjøkkenbordet. Noe overflødig nips er pakket bort. Ellers er det temmelig likt som alltid. Vårt mål har vært at det ikke skal føles som om vi er i en flytteprosess før vi må. Pakkingen foregår på et rom av gangen. Vi tømmer det vi må. Resten av huset skal føles normalt. Normalt. Den følelsen sitter jeg ikke med akkurat nå. Nå forsøker jeg å bevare roen. Inni meg har jeg panikk. Jeg har lyst å gråte. Hyle. Løpe.

Det er ikke bare en følelesmessig opptur å realisere drømmene sine. Tanker som farer gjennom meg nå er om vi har gjort det riktige. Kommer dette til å ta mye tid? Kommer vi til å være mye slitne fremover? Kommer vi til å ha overskudd?

Jeg vet at dette er følelser jeg kjenner på nå fordi vi holder på å pakke ned huset vårt, samtidig som vi klargjør huset vi skal flytte inn i. Det er endel jobb, spesielt med en baby på seks måneder. Min motivasjon for øyeblikket er et deilig bad i huset vi skal flytte inn i. Vi har ikke badekar her i “gammel huset” og jeg elsker å bade.

Når huset vi skal inn er vasket ferdig. Klargjort. Det viktigste er plassert der det hører hjemme – da skal jeg skjenke meg et lite glass. Jeg skal dempe belysningen på badet og tenne stearinlys. Jeg skal blande oljer og salter i vannet jeg tapper. Jeg skal klargjøre en deilig morgenkåpe som jeg kan tulle meg inn i etterpå og jeg skal synke ned i vannet. Der skal jeg ligge å slappe av.

Det motiverer meg nå. Tanken på det deilige badet gjør at jeg bretter opp armene. Pakker enda flere esker, og vrir opp vaskekluten enda en gang. Både små og store mål er viktig. Du må ha noe langsiktig å strebe etter. Et overordnet mål som gjør at du tar riktige valg i hverdagen. Valg som gjør at du kommer deg nærmere ditt store mål. Men små mål og drømmer er også essensielt. Slik som nå, når panikken tar overhånd. Når motivasjonen er i ferd med å renne ut. Når sofaen og en sjokoladeplate er det som frister aller mest. Da må du ha noe i nær fremtid å hige etter. Jeg vet at dersom jeg står på nå, fremfor å legge meg ned å se på Netflix, vil det deilige badet være nærmere.

Ahh. Som jeg gleder meg til å ha oversikt over begge husene, og legge meg i det deilige badet.

Det er i skogen vi hører hjemme

Det å få barn gjorde noe med oss. Vi måtte ta en runde med oss selv. Hva er viktig for oss? Lever vi i takt med våre verdier? Lever vi livet vi ønsker å leve?

Vi har alltid drømt om å leve nærmere naturen. Mer selvforsynt. Løsrive oss mer fra det såkalte bruk og kast samfunnet. Vi har lenge vist at vi finner en indre ro i naturen. Det er i skogen vi klarner hodet. I skogen kreativiteten vokser. I skogen vi virkelig puster.

Derfor har vi solgt huset i byen. Jeg har takket for meg i et av landets største transportkonsern. For øyeblikket bor vi i skogen. Vi bor i avdøde bonusbestemors hus oppe i Sørdalen. Nærmeste nabo er pappa og de. Og bjørkeskogen. Jeg elsker bjørkeskogen.

I skogen her oppe har vi funnet vår indre ro. Vi puster. Nå skal vi puste noen måneder mens store prosjekter modnes.