Når alle andre har et kulere liv enn meg

Verdens viktigste festival, Riddu Riđđu, er akkurat gått av stabelen, noe kroppen min kjente ekstra godt på denne gangen. Jeg brygget på en heftig forkjølelse i forkant av festivalavvikling, og måtte kaste inn håndkleet siste dagen. Lørdag, søndag og mandag lå jeg for det meste for å komme meg ovenpå igjen. Likevel har ikke formen har ikke vært så dårlig at jeg bare har falt i søvn. Jeg har derfor kjedet meg, og søkt til telefonen. Av en eller annen teit grunn har jeg havnet på Facebook, Instagram og innom alt av blogger jevnlig i løpet av dagene.

Det første til at jeg i dag begynte jeg å kjenne på en form for oppgitthet. Anitsupermamma skildret mine følelser på en prikk. Du kan lese innlegget hennes i sin helhet her: «Barna trenger ingenting.» Jeg kjenner likevel at jeg er nødt til å referere til de mest treffende avsnittene hennes.

«Når jeg er innom sosiale medier og kikker på bilder og statusoppdateringer, blir jeg både imponert og matt over hvor mye folk gjør i ferien. Sydenferier, rideleire, toppturer, bærplukking, sommerskoler, bilferier …

(…) Hver dag løper vi så raskt vi kan mot det vi frykter aller mest: Døden. Og når dagen endelig er over slapper vi av med serier på netflix, facebook-oppdateringer på mobilen og spill på ipaden. Kroppen hviler mens hjernen fortsetter å gå på høygir.

Det er vanskelig å hoppe av hamsterhjulet, selv om det er ferie. Kroppen har blitt så vant til det høye tempoet, hjernen krever å bli matet med nye inntrykk og sjelen blir stadig mer familiær narsissistisk. Det er vel ingen vits i se de første svømmetakene til seksåringen, hvis du ikke kan dele det med resten av verden? Hvorfor skal du gidde å plukke alle  bringebærene hvis du ikke kan poste bilde av dem etterpå? Og bryllupsdagen bør du rett og slett utsette, i fellesferien er det er så få som ser at dere er verdens lykkeligste par likevel.

Eller er nå det så sant? Jeg synes aktiviteten på facebook er nesten høyere i ferien som ellers i året. Selv sliter jeg med å la mobilkameraet ligge når solen går ned over fjellene (bare  ta en footie), poden kjører båten selv for første gang (se hvor søt han er, da) eller gubben gir meg en kompliment (ja, jeg er elsket).

Men jeg jobber med saken. For det krever en innsats å gjøre ingenting. Være mer inn enn ut. Ikke sammenligne sommeren med andres. Det krever en bevissthet. En avgjørelse. Og deretter: Disiplin. Øvelse. Utholdenhet

Jeg tror det er verdt innsatsen. Belønningen kan bli å tåle deg selv, og dermed andre, bedre. Bonusen er senket puls og indre harmoni.

Indre harmoni er noe helt annet enn ytre harmoni. Det hjelper ikke å ha den perfekte ferie på sosiale medier, hvis du er like sliten når du kommer tilbake på jobb og forholdet til gubben henger i en tynn tråd. Ferie er høysesong for brudd, og  rekordmange barn ringer krisetelefonen fordi foreldrene har høylytte krangler.

(…) Fallet kan bli hardt og vondt med sånne forventninger. Særlig når du har fjesboka hengende over deg som en uværssky, forkledd som evig solskinn, som stadig forteller deg at livet er bedre et annet sted, i en annen familie, i en ny kropp.

Glem ikke hvor enkelt det er å være lykkelig utad. På sosiale medier behøver du ikke å vise ditt sanne ansikt. Det er bare å vente på øyeblikket der ungene slutter å grine og sola begynner å skinne, knipse og dele (eventuelt gjøre bildet lysere og croppe vekk ungen som ikke er fornøyd). Etterpå føler du deg trolig litt bedre og andre kanskje litt verre»

Det var som meningen at jeg skulle komme over dette innlegget akkurat i kveld, når jeg kjente meg som mattest. Antisupermamma viser til at harmoni på innsiden er vanskelig. Dere som har fulgt meg en stund vet at det er harmoni på innsiden jeg lever og ånder for. Likevel er det fort gjort å glemme alt dette når du stadig og oftere suges inn i en verden med like mange filtre på hvert bilde, som løken har lag.

Jeg kan være den første til å innrømme at jeg ble oppslukt. Oppslukt i de fantastisk fine bildene og fine somrene, til alle jeg følger i sosiale medier.

Det er en grunn til at jeg har satt en egen begrensing til sosiale medier. Daglige 20 minutter er nok. Da holdes bruket på et nivå hvor jeg kan hente ut det beste. Jeg blir oppdatert på gode artikler. Leser gode innlegg. Jeg får inspirasjon fra gode bilder, og treningsmotivasjon fra at folk når sine mål. Stiger bruken min over 20 minutter blir jeg matt. Da føles det fort slik at alle andre har et så himla mye kulere liv enn meg.

Jeg angrer på at jeg de siste dagene ikke har jobbet med egen harmoni. I stedet for å ligge på telefonen, skulle jeg ha brukt tiden til å faktisk tørre å kjede meg. Eller jeg kunne lest i den utrolig gode boken jeg holder på med for tiden. Det er bare det at det er så forbandet lett å ty til telefonen.

Håper at det at jeg kom over dette innlegget, fikk enda litt flere til å reflektere over sosiale medier bruk og tar tak i dette nå i sommerferien. Jeg fikk meg i hvert fall et spark i rumpa.

Legger ved et bilde fra tidligere da WordPress ikke vil laste opp noen nye for øyeblikket

Logg ut og nyt sommerkvelden ❤

Reklamer

Baksiden av drømmerealisering

Jeg har tidligere delt at mannen min og jeg valgte å si opp jobbene og selge huset vårt i byen for å leve ut drømmen vår om livet på landet. Jo visst er det fint og flott! Jo visst elsker vi det! Jo visst, vi anger ikke et sekund! Men – ja dere hører et men.

Vi har enda ikke delt målet med dere – det kommer snart, vi må bare bli klar for å dele det utenfor vår innerste sirkel først. Men det å leve ut drømmen sin er også steike vanskelig. Det er tungt og det er krevende. Vi har satt oss et mål. Vi har en visjon om hvordan livet vårt skal være. Hvordan hverdagen vår skal være. I hvilket hjem Iver skal vokse opp.

På grunn av drømmen om alt dette valgte vi å flytte inn i avdøde bonusbestemor sitt hus. Det er i disse omgivelsene vi har størst mulighet til å lykkes. Vi har fjernet unødvendig stress og press fra livet. Vi lever mer i samstem med naturen enn før – som alltid har vært en drøm. Vi gjenbruker og sparer opp så mye som lar seg gjøre, gitt vår økonomiske situasjon. Vi skal nemlig nå målet vårt!

Men enkelte dager og perioder er det vanskelig å holde fokus. Når man føler at veien stagnerer eller man ikke vet helt hvilket veiskille man skal velge. Da er det tøft! Målet i seg selv er så viktig, at det frister ikke å gi opp, men innimellom frister det å legge seg ned. Legge seg ned å synes synd på seg selv.

Vi har jobbet hardt med å konkretisere drømmen. Ta den ned fra svende til konkret. Gjøre den realiserbar. Hver dag lever vi i uvisshet om vi klarer dette. Om vi finner alle brikkene til puslespillet. Vi leter og jobber med å legge dette sammen. Vi jobber mot drømmen samtidig som vi forsøker å leve i nuet. Være lykkelig og tilfreds her og nå. Det høres kanskje lett ut, men tidvis er det vanskelig.

IMG_2819.JPG

Følelsene er vanskelig å balansere. Man skal trives der man er i dag, samtidig som man leter etter et sted som skal være bedre enn der man er for øyeblikket. Forstår dere?

Jeg føler vi er blitt noen racere på å leve i nuet, samtidig som vi jobber med å nå våre drømmer. Men vi har brukt tid på å komme dit. Vi setter pris på hverdagen og gledene hverdagen gir. Likevel er det innimellom vanskelig å fokusere på her og nå. Når det eneste vi vil er å fokusere på potensielle løsninger.

Starten til overskudd

I forrige innlegg ba jeg dere innføre fire faste måltider som en start til overskudd i hverdagen. Hvordan har det gått? Til dere som i nesten ei uke har gjennomført dette, dere merker sikkert allerede en endring i energinivået deres? Dere som vil være med på utfordringen om å få en hverdag fylt med energi hele dagen kan lese om den her.

Grunnen til at akkurat dette ble den aller første oppgaven var rett og slett for å skape energi til å fortsette veien videre. Uten mat i kroppen vil du ikke ha overskudd til å ta tak i det som trengs for å optimalisere hverdagen. Jeg velger å utfordre dere med et steg av gangen i disse innleggene, av den simple grunn at du ikke skal sette i gang for mye samtidig. Det er så kort vei til kjelleren dersom du skal snu opp ned på alt, og ikke klarer det. Det er så lett å da tenke: dette er ikke noe for meg. Jeg kommer aldri til å klare å endre mine vaner. Å endre en dårlig vane til en god vane krever tid. Men dersom du ønsker overskudd fra morgen til kveld er det verdt å fokusere på stegene. Med et steg av gangen klarer du det!

Det sies at når du har gjentatt samme hendelse 16 ganger er det blitt en vane. Å bryte en vane føles ubehagelig. Klarer du å spise disse måltidene i 16 dager er det blitt en vane å innta frokost, lunsj, middag og kvelds. Når du har klart å gjøre dette til en vane, vil det være mye lettere å fokusere på innhold. Derfor vil jeg at du først skal spise det som er naturlig for deg. Det som føles lett og overkommelig, til vanen er etablert. Når den er det kan vi se på om det kan gjøres noen justeringer som ikke føles ut som et ork, slik at måltidene dine er så optimal som din hverdag krever.

Ettåringen min ble syk igjen denne uken. Det kunne sendt meg rett tilbake i liggende stilling i sofaen igjen. Heldigvis tok jeg tak i forrige uke, å begynte å spise mine faste måltider igjen. Jeg kom meg gjennom sykdom, med overskudd, og er klar for å ta fatt på veien videre!

IMG_1615-2.jpg

Det du skal gjøre de kommende dagene er å få unna det som har irritert deg en stund. Om det er en skikkelig fredagsvask av hjemmet ditt, noen ubesvarte eposter, et par telefoner du har unngått eller måke snøen på yttersiden – nå skal du gjøre det! Det føles kanskje kjipt, uoverkommelig og tungt. Likevel skal du gjøre det! Når kvelden kommer skal et punkt på positivlisten din, være at du endelig gjorde det som har gnaget i bakhodet en stund. Du fikk det ut av verden. Du skal kjenne på den gode følelsen det gav deg og hvor lettet du føler deg.

Neste innlegg kommer snart. Da vil jeg dele en erfaring jeg gjorde i forhold til det å gjøre seg selv en bjørnetjeneste i prosessen. En erfaring jeg håper du kanskje kan ta lærdom av, slik at du ikke går i samme felle.

Veien til en hverdag med overskudd

Mitt aller første tips til dere i veien mot energi og overskudd hele dagen, er å ta et skritt først. Få på plass en ting om gangen. Å skulle gjøre alt på en gang er dikke hensiktsmessig. Å kræsje i veggen på dag en er ikke godt for verken selvfølelse eller videre motivasjon. Så begynn med en ting først.

Likevel vil jeg i dette innlegget be dere fokusere på to ting som dere skal gjøre fra om med NUH! og til neste innlegg kommer. Og med NUH! mener jeg øyeblikkelig. Ikke i morgen. Ikke på mandag. Ikke når den siste chips posen i skapet er spist. Det første er at akkurat skal dere ta et valg om å gjøre hverdagen deres til den beste hverdagen overhodet mulig.

Mentalt skal dere fokusere på at alt dere gjør fra nå er veien til en hverdag fylt med energi og overskudd. Om du bestemmer deg for å endre uvaner eller livet ditt fra og med mandag, neste uke, eller fra og med i morgen, vil ikke hverdagen din av den grunn fylles med energi og livsgnist. Dette må du jobbe med, litt hver dag. Begynn derfor nå. Bestem deg for at hverdagen din skal bli den beste hverdagen du kan få.

Å hver kveld fra og med akkurat nå, når du ligger i senga, eller mens du inntar dagens siste måltid, skal du tenke på tre ting som var bra med dagen i dag. Tre hendelser eller øyeblikk som var positivt med dagen i dag.

Den andre tingen du skal innføre fra og med akkurat nå er faste måltider. Frokost, lunsj, middag og kvelds. Er det formiddag når du leser dette spiser du middag og kvelds før dagen er omme. Er det kveld vet du selv om du må innta en kveldsmåltid eller om det er tatt. Innholdet i måltidene spiller ikke en så stor rolle de kommende dagene. Det viktigste er at du spiser frokost, lunsj, middag og kvelds. Det klarer du. Ok? Om du sliter med å innta frokost eller kvelds tar du deg en frukt og litt yoghurt.

Så frem til neste innlegg skal du fokusere på tre ting som er bra med hver eneste dag og du skal innføre disse måltidene. Spis som vanlig. Det viktigste er som sagt at du får i deg noe. Tar du utfordringen? Jeg lover at du skal få vite mer hvorfor jeg utfordrer deg på akkurat denne måten i neste innlegg. Jeg skal også ta deg med et steg videre i prosessen i neste gang vi snakkes.

IMG_1599.jpg

Tre ting som har vært bra med min dag i dag.

  1. Siden mini spydde ut senga vår i natt (ja, vi har fått enda en runde med sykdom i hus) har vi i dag fått vasket rommet og skifta til rene, deilige sengklær. Like etter bildet over ble tatt sovnet jeg utslitt etter nattevåk. Sengklær på eller ei. Her snek det seg faktisk inn en positiv ting til; jeg fikk meg en høneblund på formiddagen i dag.
  2. Jeg har fått utløp for skrivelyst i dag med å skrive dette innlegget. Å skrive gjør meg lykkelig. Dette innlegget har altså vært med på å gjøre meg lykkelig.
  3. En bok jeg bestilte i forrige uke, som jeg har gledet meg veldig til å lese, kom i posten i dag, så den skal jeg begynne på nå. Å bruke fredagskvelden til å lese gleder meg.

Har du tatt valget om at fra og med akkurat nå skal du jobbe for at hverdagen din skal bli den aller beste? Hva er dine tre gode ting med dagen i dag?

 

Motivasjon i hverdagen

Klarer du å vente til 13 dag jul med å kaste ut julen? Vi venter alltid til 13 dag jul. I år intet unntak. Men gjett om jeg er klar for å kvitte meg med late dager, tung og feit julemat og denne småspisingen gjennom dagen. Jeg elsker julen. Elsker absolutt alt ved den. Men jeg elsker også å starte hverdagen igjen. Jeg er en rutineperson som fungerer aller best når jeg har gode rutiner å leve etter.

Mandager er en fast dag for å betale regninger, se om treningsplanen trenger justeringer, koordinerer uken, lage matplan og se hva som må handles. Det verste jeg vet er å renne daglig på butikken. Det suger tid og du bruker så latterlig mye penger. Å være ferdig med dette i starten av uken er det beste som finnes. Vi tar kanskje en tur på butikken på torsdag eller fredag, for å handle det som ikke nødvendigvis holder seg fra mandag til søndag. Men planen er likevel klar, vi trenger ikke gjøre annet nærmere helgen enn å faktisk stikke innom handelsstedet.

SAM_2212.jpg

Jeg hater at hverdagen skal gå til gørr kjedelige gjøremål, så her i huset gjør vi oss ferdig med disse på ukens første dag. Da kan vi fylle resten med det vi selv måtte ønske. Å gruble hver dag på hva som skal spises, for så å handle dette, føler jeg tar hele ettermiddagen. Da er det mye bedre å dra ingrediensene ut av kjøleskapet, og sette i gang.

I morgen er det 13 dag jul. Det føles litt som en mandag for meg. Da skal julen helt ut av huset. Late morgener, sene frokoster og tunge middager er over. Etter slike perioder uten rutiner i hverdagen, hvor alle regler egentlig sklir litt ut, får jeg en så vanvittig herlig motivasjon til å starte på’an igjen. Jeg skal bruke de kommende dagene til å lage et kostholdsoppsett til både meg og mannen, slik at vi kan nå våre nye mål.

Nyttårsforsett er ikke helt min greie. Jeg er mer for å lage mål, å jobbe for å fullføre disse. Jeg har hele tiden små mål jeg jobber etter på kort sikt, med store overordnede mål i bunn. Mitt treningsmål siden mars i fjor har vært å komme tilbake i den formen jeg hadde før svangerskapet. Det målet har jeg nådd nå (hurraaaa), derfor er det på tide å finne et nytt mål som motiverer meg til å stå på ekstra både i forhold til trening, men også kosthold.

Et mål er å greie 10 chins før sommeren. I dag greier jeg fem, så jeg er nødt til å konkretisere når tid jeg skal nå dette målet, og bygge opp en treningsplan som gjør at jeg klarer det. Men jeg trenger litt mer å jobbe etter. Før helgen skal jeg ha laget en målsetting om noe å strekke meg etter, slik at jeg holder på min treningsmotivasjon. Setter man seg et konkret mål er det mye lettere å motivere seg til en treningsøkt.

SAMSUNG CSC

Man kan ha store mål og man kan ha små delmål. I forkant av utdrikningslaget for en av mine beste venninner nå i vår hadde jeg som mål å føle meg vel i bikini. Siden det her var så kort tid etter min fødsel brukte jeg dette som et mål til å starten prosessen om å komme i form igjen. Så bikinien jeg ville ha på meg lå fremme på badet i en måned før. Hver gang jeg så på bikinien hentet jeg frem motivasjonen min. Jeg kjente på følelsen av å føle meg vel i bikini og fikk en ekstra boost til å fokusere på kostholdet, og gjennomføre planlagte treningsøkt.

Mitt råd til deg er å sette deg mål, store eller små. De bør være helt konkrete, slik at du kan finne motivasjon til å gjennomføre de. Jeg skal gruble litt på mine kommende treningsmål nå. Gjør det samme! Så heier vi på hverandre?

2016.

Et nytt år står forsiktig å banker på. 2015 har helt klart vært det mest spesielle året i mitt liv. Ved årsskiftet ble jeg mamma for første gang og livet tok en helt ny retning. Det fikk en helt ny mening. Å dyrke våre kjerneverdier ble nå viktigere. 2015 er vel det året jeg har satset hardest og tatt de tyngste valgene når det kommer til store endringer.

2015 baby.jpg

Vi valgte å selge huset vårt i Tromsø for å flytte langt inn i skogen. Fra å handle kortreiste produkter, til å høste de utenfor døren vår. Jeg sa opp min stilling i et av landets største transportkonsern, og skiftet min karrierevei. Fra høye hæler og fine kjoler til treningstøy og helsefokus.   Hvorfor ikke gjøre hovedinteressen om til et levebrød? Det ble plutselig viktig å leve livet slik vi alltid har drømt om. Fylle hverdagen med det som gjør oss lykkelig, gir oss glede, giv og engasjement.

AFPT.jpg

Vi var ikke sikre på om vi gjorde det rette, men vi var sikker på at vi måtte prøve. Det har ikke vært en eneste dag vi har angret. Vi lever mer i nuet nå. Vi puster med magen og er mer tilfreds og lykkelig, hver eneste dag.

2015 er helt klart et år hvor det har skjedd vanvittig  mye. Mot slutten av året så denne bloggen livets lys for første gang, og innlegget mitt om mammakroppen etter fødselen fikk mye omtale og to store medieoppslag. Jeg har fått en fast leserskare som liker min blogg, og setter pris på at jeg viser en usminket versjon av hverdagen. Dere skulle bare vist hvor stor pris jeg setter på dere. Jeg håper dere fortsetter å følge meg i det nye året, og jeg ønsker nye lesere velkommen med åpne armer.

12189454_10153651154305132_1769057845699813842_o

Jeg vet at 2016 kommer til å bli innholdsrikt. Endringsprosessen vi startet på er nemlig langt nær ferdig. Det neste året kommer til å bli spennende. Jeg er også sikker på at det kommer til å by på utfordringer og tøffe tak.   Her er det bare å brette opp armene og ta i. Det er med skrekkblandet fryd og en smule høy puls jeg ser på det nye året.

Håper deres 2016 kommer til å bli innholdsrikt og by på hva dere drømmer om. Husk, det er opp til deg selv hva du velger å gjøre ut av det. Hvorfor ikke leve livet slik du selv ønsker?

Sender deg en varm og god klem. Vi skrives mer inn i det nye året.

Å endre en vane

En av grunnene til at jeg begynte å studere personlig trening er min genuine interesse av optimal helse. Interessen skyldes kanskje at min egen helse har ikke alltid vært optimal, så jeg vet hvor slitsom det er. Lenge slet jeg med magesmerter og manglende energi. Jeg dro inn og ut av sykehus før jeg fikk min diagnose. Mange sliter i dag og får ikke svar. Kroppen er kompleks og spesielt mageproblemer er vanskelig. Uansett hva du strever med eller ønsker for din energi og helse, vil det å spise sunt og variert, jevnlig fysisk aktivitet og nok søvn være en solid grunnmur.

SAM_4631.jpg

Jeg er faktisk så bastant at jeg mener at dersom du ønsker å leve livet ditt så bra som overhodet mulig, bør du sørge for at dette faktisk er grunnmuren din. Mange viser til at de ikke kan prioritere sunn mat eller aktivitet på grunn av at tiden ikke strekker til. Den negative sirkelen er gjerne grunnet manglende energi. Man føle at man ikke har overskudd, eller du kan kalle det tid, til å prioritere verken mat eller aktivitet. Dette gjør at du gjerne velger lettvinte løsninger. Usunne løsninger.

Men det er ingen grunn til å gjøre fokus på egen helse verken avansert eller tidskrevende. Sunt vett fremfor telling av kalorier. Det finnes utallig måter å tilberede mat på som er gjort unna på kort tid, hvor maten er proppet med bra næring for kroppen. Problemet for mange er rett og slett kunnskap på området. Det virker mer krevende enn det faktisk er, fordi vanen man har i dag tar kortere tid, enn tiden man vil bruke på å etablere en ny vane.

Det sies at når man har gjort en ting 16 ganger er det blitt en vane. Da vil det være ubehagelig å bryte vanen. Drikker du et glass vann straks du våkner opp om morgenen i 16 dager, vil det føles ubehagelig den 17 dagen å ikke drikke dette glasset med vann. Ser du hvor jeg vil?

Selvfølgelig føles det enklere å slenge sammen middagen slik du alltid har gjort, eller handle som alltid. Å gjøre noe annerledes føles som et ork eller tidskrevende. Men med en god plan på gjennomføring klarer du å endre en dårlige vane til en god vane. Plutselig føles det ikke så tidskrevende lengre å tilberede sunn mat.