Endelig ser vi lyset i enden av tunnelen

For noen dager siden verket det i hver celle i kroppen. Dette skrev jeg:

«Vi er så lei og så innmari slitne. Jeg kjenner veggen nærme seg. Jeg trenger søvn og jeg trenger tid til å ta vare på meg selv. Barna kommer i aller første rekke. Så dyrene og driften av gårdene. Vi skulle kunne klart dette hadde gårdene vært nærmere og man kunne drevet den som en. Men de er milevis fra hverandre og vi må gjøre alt dobbelt. Alt som omfatter dyrestell. Alt det driftsmessige. Det er to regnskap, to steder som vi må holde styr på hva gjelder fakturaer og alt det administrative. Det tærer.

I går kveld måtte jeg sove fra 1930-2030 for å klare å jobbe til 23 med kontorarbeid. Hodet fungerte ikke. Kroppen skriker etter søvn og hvile.

Vi har nå tatt noen valg for å berge oss selv. For vi er på tur å bikke under. Som sagt, veggen er farlig nær. Rundt årsskiftet mistet jeg min korttidshukommelse. Den kom tilbake i sommer, men nå er den forsvunnet igjen. Jeg kan sitte å ikke vite hvordan dag det er eller hva vi hadde til middag i går. Dagligdagse, «uviktige» opplysninger forsvinner. Det må nok bli slik for at jeg skal klare å overleve. Jeg kan ikke gå rundt å huske på for mye, da drukner jeg.

Viktige avtaler og beskjeder skriver jeg ned. Resten dukker opp når det er klart. Noe som betyr at når jeg først forsøker å slappe av kommer jeg på ting jeg hadde glemt. Lovnader eller andre gjøremål. I grunn setter jeg pris på at korttidshukommelsen ikke er her. På mange måter er det befriende akkurat nå. Men det kan jo ikke fortsette slik at jeg ikke kan resonner meg tilbake i tid ei uke eller må jobbe hardt for å huske innhold i en samtale på butikken. Helsen må prioriteres.»

Nå er livet snudd. Endelig! E N D E L I G !

Vi ser lyset i tunnelen. Å det kjenner vi i hver eneste celle i kroppen. Jeg har vondt i hodet. Jeg er kvalm. Jeg er svimmel. De fysiske reaksjonene på lettelse er alt annet enn hva jeg hadde trodd.

For marerittet vårt er endelig over. Eller, vi har noen beintøffe uker foran oss. Med doble fjøs og avvikling av geiteholdet. Men det skal vi klare, for dette – det er endelig over.

Vi har inngått forlik med selgerne av geitegården og vi har solgt geitegården videre. Nå kan livet endelig gå videre.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s