Kjære bloggen.

Dette innlegget er ment til deg. Deg, bloggen min. Jeg har savnet deg. Har du glemt meg? Jeg er litt redd for at du har glemt meg. Jeg har vært så fraværende. Vi har ikke opprettholdt vårt vennskap. Det er fordi det har vært vanskelig å skrive her inne hos deg. Så mye har en stund vært så hemmelig, og siden du er så offentlig, så har det vært vanskelig.

Det eneste jeg har tenkt på når jeg har satt meg ned for å skrive, er det som er hemmelig. Inne hos deg, bloggen min, har det den siste tiden vært en rosa elefant. Selvfølgelig er det bare jeg som har sett den, og kun jeg som har tenkt på den. Men min rosa elefant er dette hemmelighetskremmeriet, som du bloggen, har sagt jeg ikke får prate om sammen med deg enda. For det er så gørre kjedelig for de som liker å lese hva vi prater om, å lese. Jeg som sier a, men ikke b. Lufter tanker på en helt absurd måte. Da har det vært bedre å holde litt kjeft.

Fortsatt er endel hemmelig, men jeg har begynt å lette litt på sløret. Jeg har jo lovet mine lesere å ta de med på opp- og nedturer i drømmerealisering. Det løftet holder jeg. Det må bare skje i riktig tempo. Vi snakkes igjen snart.

SAM_2314 (1).jpg

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s