Syv år, elskede.

Publisert 16.12.15

I syv år har du vært min kjæreste. Min nærmeste. Klippen i livet mitt. Den siste halvannen uken har vært tøff. Den har vært vanskelig. Jeg har vært mye redd. Du har vært like redd som meg. Likevel har du vært min solide, stødige klippe. Du har holdt rundt meg når jeg har grått. Sett meg når jeg har vært engstelig. Strøket meg over  når tårene bare har trillet. Du har sovet like lite som meg den siste tiden. Likevel har du hatt kontroll. Kontroll hjemme og kontroll på sykehuset. Jeg har sett i ansiktet ditt at du har vært sliten. Jeg vet at du ikke har sovet godt de nettene du har sovet sammen med meg i den lille sykehussengen. Likevel har du prioritert å være sammen med meg. Du er alltid der når jeg trenger deg.

SAM_0449.jpg

Forrige uke ble jeg lagt inn på UNN med rier. Gravid i uke 33. Prematur fødsel var et ord som ble gjentatt. Ønsket om å stoppe en prematur fødsel. Hva vi kunne forvente oss ved en prematur fødsel. Prematur fødsel. Ordet føltes skremmende. Vi fikk raskt tilbud om å snakke med ansatte ved nyfødtintensiven for å lære mer om en prematur fødsel. De gjentok tilbudet for oss ved flere anledninger. Det tok oss over et døgn før vi takket ja. Vi trengte nok å forberede oss selv først, mentalt, på at det faktisk kunne bli en prematur fødsel.

Samtalen med nyfødtintensiven gjorde oss godt. Jeg gråt av glede flere ganger mens de med fagkunnskapen snakket. Snakket om gode prognoser. Hvor trygt det er å komme til verden i uke 33. Lille er nok såpass sterk nå at han kan legges rett på mitt bryst. Skulle han trenge medisinsk hjelp får far være med hele veien. Straks det er klart vil han da legges på far sitt bryst. Han vil ikke være uten oss. Vi skal få være sammen med han hele tiden. Han trenger kanskje bare pustehjelp i noen dager. Mest sannsynlig er varmeseng nok, kuvøse er kanskje ikke nødvendig. Det er ikke så farlig å komme til verden i uke 33.

Fra uke 34 gjør ikke legene noe for å stoppe en prematur fødsel. I morgen er jeg 34 uker på vei. I helgen har sykehuset gjort hva de kunne for å stoppe fødselen. Nå venter vi. Øker riene blir vi foreldre før jul. Stopper de helt opp får vi se når lille melder sin ankomst. Uansett hva som skjer er vi klare. Vi møter det som kommer sammen.

Det er det jeg elsker så høyt ved deg, Odd-Erik. Vi møter alt sammen. Det har vi gjort de siste syv årene. Perioder i de årene har stormer slått inn i hverdagen vår. Stormer som kun hadde vært en del av min hverdag dersom vi ikke hadde vært sammen. Stormer som naturligvis også har påvirket deg. Når det har stormet som verst har du kunne valgt å gå. Trekke deg unna. I perioder har jeg, innerst inne, vært livredd for at du skulle ønske å gå. Jeg har forsøkt å skyve deg unna slik at det skulle bli lettere for deg å forlate. Du gjennomskuet meg. Tvert. Du visste meg at du skulle ingen steder. Du skulle stå i stormen sammen med meg, være min klippe. For en mann du er. Jeg evig takknemlig, Odd-Erik.

Halvt år etter vi ble sammen – jeg husker ennå dagen, lyset i rommet, jeg husker temperaturen rundt oss, været på yttersiden. Det var sendt på kvelden. Du så på meg, og sa til meg at vi skal gifte oss. ”Vi skal være sammen for resten av livet. Og vi kommer til å gifte oss.” Vi snakket ikke stort mer om det. Det var for skremmende. Men jeg visste at du hadde rett. Vi har begge vist siden vi ble sammen at dette er ekte. Dette er unikt. Dette er nesten for godt til å være sant.

Jeg føler meg ekstremt heldig som har en mann som deg i livet mitt. En solid klippe. En man kan snakke med om alt. Jeg elsker at du er så god på å kommunisere. Vi er så flinke på å snakke sammen. Om sorger. Gleder. Om skuffelser og vanvittige oppturer. Du har gjort meg flink til å snakke og jeg vet at jeg har gjort deg flink til å snakke. Jeg tror ikke det går en eneste dag uten at vi ler sammen. Jeg elsker latteren din. Elsker måten ansiktet ditt blir helt sammentrukket, som om du er en gammel mann, når du ler så hardt at tårene dine triller.

Hege_&_Odd_Erik_333.jpg

Dagen i dag ble ikke som tenkt. Julen blir ikke som tenkt. Uken som var ble ikke som tenkt. Men det spiller ingen rolle. Du gjør meg lykkelig hver eneste dag, Odd-Erik. Selv på tunge dager gjør du meg lykkelig. Vi gjør dagenen spesielle uansett hva som skjer. Jeg føler meg som verdens heldigste, takket være deg. 

Gratulerer med syvårsdagen vår. Dette er knaptnok starten. 

Reklamer

One thought on “Syv år, elskede.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s