Avhengig av anerkjennelse fra mine diamanter

Daglig leser jeg flere blogger. Sophie Elise sin er en av disse. Det er noe med denne unge, frittalende Harstad-jenta som fascinerer meg. På lik linje med veldig mange andre trekkes jeg til bloggen hennes. For ei halv uke siden la hun ut et innlegg som har gnagd i bakhodet mitt siden jeg leste det.

Innlegget gjorde meg trist, og jeg tenker stadig tilbake på det. Du kan lese det her. Kort fortalt skrev hun om at veldig få av vennene hennes liker det hun gjør i sosiale medier, enda hun er veldig aktiv på deres profiler. Det gjorde meg trist fordi støtte fra mine nærmeste er det viktigste for meg. At mine nærmeste heier på meg, både privat og i sosiale medier, fungerer som næring for meg. Uten deres støtte og support hadde ikke jeg gjort dette. Det sier nok bare at Sophie Elise har mye mer guts enn meg. Likevel kjente jeg på følelsen av ensomhet.

Jeg betegner mine venner som diamanter. Jeg har sjeldne og dyrebare diamanter i livet mitt. Diamanter jeg fant som veldig ung, de er edelstener som betyr hele verden for meg. Så er jeg så heldig at jeg til stadig kommer jeg over nye, uslepne diamanter. De skinner, og jeg plukker de opp. Det trenger ikke å gå lang tid før jeg oppdager hvor dyrebar også disse er.

SAMSUNG CSC

Det er ved flere anledninger jeg har takket mine dyrebare diamanter for heiarop. Det å ha noen som heier på meg, gjør at jeg kan dele skrivegleder med noen jeg er glad i. Når antall sidevisninger passerte 10 000 jublet jeg sammen med mine nærmeste, fordi jeg trenger å dele slike gleder med de som betyr noe for meg.

Kanskje er det egen avhengighet av anerkjennelse fra mine diamanter som gjorde meg trist på Sophie Elises vegne, for jeg hadde ikke klart meg uten disse heiaropene. Mye av min drivkraft hadde i hvert fall forsvunnet. Derfor kommer jeg herved med en åpenlyst hyllest til dere. Mine kjære diamanter.

På lik linje med de fleste som har opprettet en blogg, skriver jeg fordi jeg vil ut med et budskap. Takk for at dere heier på meg. At dere deler og tror mitt budskap kan gjøre hverdagen for noen litt bedre. Det er drivkraften min, og jeg takker dere for støtten.

Jeg har ikke behov for at hundretusenvis av mennesker leser min blogg. At flere hundre daglig stikker innom er mer enn jeg kunne håpet på når jeg startet for litt over to måneder siden. Det kan jeg takke flere av mine næreste for. At dere deler, og tro. Jeg ønsker å takke dere også her, åpenlyst og foran alle. Takk! Takk for støtten.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s