Ref: Knute på tråden

Lasse Jangås, samfunnsredaktør i Nordlys kunne ikke sagt det bedre i sin kommentar om avviklingen av knutepunktordningen for Riddu Riđđu Festivalen. Jeg er så uendelig enig, og jeg vil derfor dele noen av hans ord. Du kan lese hele innlegget her.

«Noen ganger gjør man feil. Alle gjør det. Noen ganger oppdager man ikke en gang feilene man gjør – eller er i ferd med å gjøre. De heldigste har da folk rundt seg som melder fra, eller advarer. Det gjør jeg nå. Jeg prøver å nå fram til kulturminister Thorhild Widvey med en beskjed om at hun gjør feil i framtidsplanene for festivalen Riddu Riddu i Kåfjord. Jeg vil verken skjelle henne ut, latterliggjøre, sutre eller ironisere. Jeg har bare et sterkt behov for å komme med en konstruktiv tilbakemelding på en feil hun er i ferd med å begå. Og gi henne en sjanse til å rette den opp (…).

Det viktige her er at Riddu Riddu definitivt burde vært sikret den samme forutsigbarheten og statusen som de to festspillene når Widvey først ser verdien av å frede noen. Det er en stor feil å vurdere det annerledes. For det som virkelig er annerledes – og som må fortsette å være annerledes – er Riddu Riddu. Festivalen har en spesielt stor betydning, langt utover musikken og den øvrige kunsten og kulturen den gir sitt publikum.

I løpet av 25 år har den styrket den samiske identiteten, spesielt blant unge, på en livsviktig måte. Den identiteten sto nemlig i fare for å dø ut. Det var det som var ildsjelenes motivasjon under oppstarten i 1990. – Jeg tror at med Riddu fikk man en plass til å både prøve og øve seg, og lukte på det samiske. For det å melde seg inn samemanntallet var veldig alvorlig. Riddu var en fin plass hvor man kunne forsone seg med den historien man hadde, og også å være den man faktisk var, sa en av ildsjelene og tidligere festivalsjef Lene Hansen til NRK i sommer (…).

Forskerne sier det samme: Riddu Riddu har hatt en uvurderlig betydning – lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Det vil sikkert mange samiske artister som har slått gjennom nasjonalt og internasjonalt skrive under på. Niko Valkeapää, Adjagas og en rekke andre har fått prøve seg på Riddu-scenen tidlig i karrieren, og fikk både erfaring og selvtillit med seg på veien videre.

Men Riddu Riddu har også gjort mye for den øvrige befolkningen, som har besøkt festivalen i stadig større grad, enten av ren nysgjerrighet, et ønske om å oppleve kunst på svært høyt nivå eller bli større mennesker av å åpne opp for annen kultur, andre perspektiver og tenkemåter.

Under Riddu Riddu knyttes det vennskapsbånd og legges til rette for toleranse og forståelse du ikke oppnår på hotellkonferanser eller av offisielle festtaler.

Orker du å lese kommentarfeltene når det dukker opp samiske problemstillinger, forstår du at det trengs mer Riddu, ikke mindre.

Riddu Riddu har altså ikke bare skapt større aksept, men også større aktelse for samisk kultur og identitet. Men det er langt igjen. I tillegg til å være en debattarena, har festivalen de senere år også lagt mye i å pleie et kulturelt folk-til-folkforhold over den russiske grensen, også det viktig nå.

Så kall det en politisk festival, en urfolksfestival eller kall det en motivator for kulturutveksling. Det mest presise er nok likevel å omtale den som Norges viktigste. Et knutepunkt i ordets rette forstand. Det er derfor ingen grunn til å yppe til uforsonlig strid om denne saken, til det er den for viktig. Jeg ber i stedet – med innestemme – om at kulturministeren tenker seg om en gang til (…).

Et unntak også for Riddu Riddu er derfor en usedvanlig god løsning. Ikke for å bøte på tidligere skade, ikke for å rette opp feil eller unntak for å være politisk korrekt. Men fordi det er riktig og viktig. Som festivalen selv.»

Foto: Arne-Terje Sæthe

Under Riddu Riđđu Festivalen i 2009 med Buffy Sainte Marie på scenen. Foto: Arne-Terje Sæthe

Jangås sa det så godt at det er ingen grunn for meg å supplere, jeg ønsker på samme måte som Jangås å be om unntak også for Riddu Riđđu. Verdens viktigste urfolksfestival. Jeg hadde ikke vært den jeg er i dag uten Riddu. Med hundre prosent sikkerhet vet jeg at gjelder utallige andre også. Riddu har vært med på å utvikle meg som person. Jeg har tort å grave dypere, og kjenne på min identitet nettopp på grunn av Riddu. Riddu har gjort at jeg bærer min kofte med stolthet. Riddu har lært meg så enormt mye. Om sårbarhet. Om stolthet. Om kultur og urfolk. Min egen, og rundt om i resten av verden.

«Orker du å lese kommentarfeltene når det dukker opp samiske problemstillinger, forstår du at det trengs mer Riddu, ikke mindre.» Setningen kunne ikke vært mer beskrivende. Den forrige generasjonen har gjort en fantastisk jobb, slik at nettopp slike som meg kan være stolt over tilhørigheten min. Men arbeidet et på langt nær over. Vi må fortsette å jobbe og Riddu gjør en uvurderlig innsats. Vi har rett og slett ikke råd til at Riddu skal miste sin status og økonomiske forutsigbarhet.

Vi er så mange som trenger Riddu. Trenger at festivalen har en trygg og forutsigbar ramme slik at enkeltindivider, artister, kunstnere og hele urfolk fortsatt får utviklet seg og bygge stolthet. Vær så snill, gi et unntak for Riddu også.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s